Ny rapport fra Kompetansebehovsutvalget:
Norge trenger mer kvalifisert arbeidskraft og flere som tar videreutdanning
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Kunnskapsdepartementet
Pressemelding | Nr: 25-20 | Dato: 10.02.2020
Mangelen på kvalifisert arbeidskraft er spesielt stor i helse- og omsorgssektoren, i byggebransjen og innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Samtidig er det altfor få som både får tilbud om eller tar videreutdanning i yrkeslivet. Det viser den nye rapporten fra Kompetansebehovsutvalget (KBU) som har sett på Norges fremtidige kompetansebehov.
– Vi må gå bort fra et system hvor vi først utdanner og jobber etterpå, og over til å jobbe og utdanne oss hele livet. Vi må investere mer i mennesker for at flere kan ta del i arbeidslivet, men også for at flere skal kunne stå i jobb lengre. , sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H)
Kompetansebehovsutvalget har i dag levert sin tredje rapport siden opprettelsen i 2017. Arbeidet har blitt ledet av professor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo, og til sammen gir disse et solid, omforent kunnskapsgrunnlag om Norges kompetansebehov.
– Jeg har store forventninger til at universitetene og høyskolene rigger seg om for å svare på det kompetansebehovet både folk og bedrifter har. Om et par uker skal regjeringen legge frem en stortingsmelding om kompetansepolitikk. Den kommer ikke til å inneholde ett konkret tiltak som løser alle utfordringer. Det kommer til å ta tid å endre systemer, kulturer og verktøy, sier Asheim.
Utvalget peker blant annet på at:
- Kompetansebehovene endrer seg og berører alle yrkesgrupper
- Noen sentrale ferdigheter danner fundamentet for kompetanse
- Det er særlig mangel på kvalifisert arbeidskraft innen helse, bygg og IKT
- I høyere utdanning kan arbeidslivpraksis være en utfordring, og ujevn kjønnsbalanse i utdanning forsterker kjønnsforskjeller i arbeidslivet
– Det foregår en betydelig læringsaktivitet i arbeidslivet, men vi mener det er bekymringsfullt at de som har størst risiko for å miste jobben på grunn av teknologisk utvikling og digitalisering, samtidig er de som deltar minst i læringsaktiviteter, sier utvalgsleder Holden.
Også Kompetanse Norges virksomhetsbarometer 2019 peker på flere av de samme utfordringene. Det slår blant annet fast at det udekkede kompetansebehovet øker, særlig i privat sektor og i de store virksomhetene. Totalt melder 41 prosent av virksomhetene at de i noen eller stor grad har et udekket kompetansebehov. Samtidig er andelen sysselsette som tar videreutdanning og kurs lavere i dag enn for ti år siden. I 2019 tok kun 6 prosent av de sysselsatte videreutdanning.
Vedvarende mangel på arbeidskraft i noen utsatte yrker
Sviktende tilgang på en del typer arbeidskraft hemmer verdiskaping og sysselsetting, særlig i noen regioner. I 2019 rapporterte Buskerud, Troms og Sogn og Fjordane om lavest udekket kompetansebehov, mens arbeidslivet i Finnmark, Vest-Agder og Østfold meldte om størst grad av udekket kompetanse.
Svak rekruttering, lav fullføring og dårlig samsvar mellom utdanning og behovene i arbeidslivet trekkes frem som forklaringer, i tillegg til et begrenset antall studieplasser.
På landsbasis er det særlig i sektorene informasjon og kommunikasjon, industri og helse- og sosialtjenester meldes om et udekket kompetansebehov.
– Med regionreformen har fylkeskommunen fått et større strategisk ansvar for den regionale kompetansepolitikken. Det er lite vi kan si med sikkerhet om fremtidens arbeidsliv, men vi vet at ulike deler av landet vil ha ulike behov og utfordringer. Da er vi avhengig av regionale løsninger som er tilpasset lokale utfordringer, sier Asheim.
Det er besluttet at KBU skal forlenges. Mandatet for et nytt KBU vil justeres noe og videreføringen av dette omtales i stortingsmeldingen Lære hele livet som legges frem i mars i år.
- Ble nedsatt i 2017 og består av til sammen 18 forskere og representanter fra arbeidslivets parter og departementer. Professor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo leder utvalget.
- Formålet med KBU er å frembringe den best mulig faglige vurderingen av Norges fremtidige kompetansebehov som grunnlag for nasjonal og regional planlegging og for den enkeltes og arbeidslivets strategiske kompetansebeslutninger.
- Målet med kompetansereformen Lære hele livet er todelt. For det første skal ingen skal gå ut på dato og flere skal kunne stå i jobb lenger. For det andre at gapet mellom hvilken kompetanse arbeidslivet trenger og den kompetansen folk har tettes
- Andelen virksomheter som rapporterer om stor grad av udekkede kompetansebehov har vokst fra 4 prosent i 2016 til 9 prosent i 2019.
- Til tross for økte omstillingsbehov er deltakelsen i videreutdanning lavere i dag enn for ti år siden, ifølge SSBs Lærevilkårsmonitor. I 2008 deltok 9 prosent av sysselsatte i videreutdanning, mot 6 prosent i 2019.
- Nesten 1 av 5 i Norge har grunnskole som sin høyeste utdanning. 400 000 er svake lesere og 800 000 mestrer ikke enkle digitale verktøy.
- I budsjettet for 2020 er det bevilget 112 millioner kroner til nye satsinger for å gi voksne påfyll av kompetanse. Med dette forslaget bruker regjeringen over 300 mill. kroner på kompetansereformen Lære hele livet i 2020.