Under dagens NATO-forsvarsministermøte i Brussel, inngikk Tyskland, Storbritannia og Norge en avtale der landene påtar seg et større ansvar for å overvåke og følge ubåtaktivitet i Nord-Atlanteren og nordområdene.
Uunder dagens NATO-forsvarsministermøte i Brussel, inngikk Tyskland, Storbritannia og Norge en avtale der landene påtar seg et større ansvar for å overvåke og følge ubåtaktivitet i Nord-Atlanteren og nordområdene. Foto: Frank Lynum / Forsvarsdepartementet

– Norge strategiske posisjon gjør at det er særlig viktig for oss å kunne forsvare oss mot fiendtlige ubåter. Det er viktig for Norges, og hele Nato-alliansens trygghet. Vi styrker nå Norges og Europas forsvarsevne, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik.

Han snakker om signeringen under dagens NATO-forsvarsministermøte i Brussel, der Tyskland, Storbritannia og Norge inngikk en avtale der landene påtar seg et større ansvar for å overvåke og følge ubåtaktivitet i Nord-Atlanteren og nordområdene.

Målet er å styrke Natos evne til antiubåt-krigføring, ta større ansvar for å svare på russisk ubåtaktivitet i Nord-Atlanteren, og redusere presset på USAs globale kapasiteter.

– Sammen tar vi mer ansvar for Europas sikkerhet, og følger opp byrdeskiftet i Nato. Det styrker forsvarsevnen i hele alliansen, og gjør oss tryggere, sier Sandvik.

Initiativet følger også opp de strategiske partnerskapsavtalene mellom de tre landene. Norge har inngått Lunna House-avtalen med Storbritannia, og Hansa-avtalen med Tyskland.

– Vi følger opp regjeringens garderingsstrategi med konkrete satsingsområder i NATO. Vi skal kjøpe nye ubåter sammen med Tyskland og nye fregatter sammen med Storbritannia. Med dagens nye initiativ knytter vi oss enda tettere til to av våre viktigste europeiske allierte på et område som har strategisk stor betydning, sier Sandvik. 

Et sterkere Europa i et sterkere NATO

Dette vil være med på å sikre en rettferdig byrdefordeling i NATO, og bedre etterretning og overvåkning i Arktis.

– Det vil trygge alle allierte i regionen samtidig som det opprettholder alliansens evne til å sikre frihet til å seile og til å overvåke og beskytte viktige strategiske områder nå og i årene som kommer, sier Sandvik.

NATO-landene har forpliktet seg til å bruke minst 5 prosent av bruttonasjonalprodukt på forsvar og forsvars- og sikkerhetsrelaterte utgifter innen 2035.

Dette initiativet representerer et konkret bidrag til byrdefordeling og et sterkere Europa i et sterkere NATO. Det demonstrerer de tre nasjonenes vilje og evne til å påta seg et større og mer helhetlig ansvar for å sørge for euro-atlantisk sikkerhet. Sammen har Tyskland, Norge og Storbritannia flere moderne fregatter som kan delta i anti-ubåtkrigføring, Boeing P-8 Poseidon maritime patruljefly, og et stort antall avanserte ubåter.

– Dette har blitt veldig godt tatt imot av flere allierte, og er med på å styrke det transatlantiske samarbeidet og samholdet i NATO, sier Sandvik.


Store fortrinn sammen

Initiativet vil blant annet fokusere på styrket overvåking, utvikling av felleskapasiteter, planlegging, øving og trening og felles militære operasjoner.

Torsdagens signeringsseremoni følger en avtale fra februar som pekte ut anti-ubåtkrigføring som et sentralt område for styrket strategisk samarbeid mellom de tre landene.

– Norge, Tyskland og Storbritannia har til sammen store fortrinn når det gjelder det maritime domenet, og står for en betydelig andel av europeiske bidrag for å styrke sikkerheten i Nord-Atlanteren, sier Sandvik.

Forsvarsministrene fra Tyskland, Norge og UK
Tysklands forsvarsminister, Boris Pistorius, Norges forsvarsminister, Tore O. Sandvik, og Stortbritannias forsvarsminister, Dan Jarvis. Foto: Frank Lynum / Forsvarsdepartementet