Konvensjonen skal styrke det internasjonale samarbeidet mot digital kriminalitet som rammer mennesker, virksomheter og samfunn på tvers av landegrenser.

– Kriminelle kjenner ingen landegrenser. Da kan heller ikke kampen mot kriminaliteten stoppe ved landegrensene. Ved å tiltre denne konvensjonen styrker vi samarbeidet med andre land, og gir politiet og påtalemyndigheten bedre muligheter til å bekjempe alvorlig kriminalitet, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen.

FNs konvensjon mot cyberkriminalitet er den første globale konvensjonen på området. Den etablerer et internasjonalt rammeverk for samarbeid om forebygging, etterforskning og straffeforfølgning av lovbrudd som begås mot eller ved hjelp av IKT-systemer.

Profittmotivert cyberkriminalitet genererer store summer til de kriminelle, og teknologi som kunstig intelligens gjør det enklere for de kriminelle å utføre svindel og dataangrep mot mange personer og virksomheter samtidig. Dette er en bekymring regjeringen tar på alvor og følger opp gjennom tiltak fra stortingsmeldingen om økonomisk kriminalitet og digitaliseringsstrategien.

– Cyberkriminalitet øker raskt og rammer mennesker, virksomheter, kritisk infrastruktur, tilliten i samfunnet og demokratiet. Verdenssamfunnet trenger derfor rask fellesinnsats mot denne kriminaliteten, sier Aas-Hansen.

Så langt har 79 stater og organisasjoner undertegnet konvensjonen, blant dem EU og en rekke land som Canada, Australia, Sverige, Tyskland, Frankrike og Storbritannia. Aserbajdsjan, Qatar og Vietnam har ratifisert konvensjonen. Den trer i kraft når 40 stater har ratifisert den.