Norges første strategi for hjernehelse – mer forskning og forebygging og bedre behandling

Hjernesykdommer rammer en av tre mennesker i løpet av livet. En ny nasjonal strategi skal sikre mer forskning på hjernesykdommer, bedre behandling og oppfølging og bedre involvering av pasienter og pårørende

I dag lanserte helse- og omsorgsminister Bent Høie Norges første nasjonale hjernehelsestrategi. En samlet hjernehelsestrategi har vært etterspurt av fagfolk, pasienter og pårørende. Det er først når en ser hjernesykdommene samlet at en ser omfanget og de felles utfordringene sykdommene har.

– Sykdommer i hjernen er noe de fleste av oss vil bli berørt av, enten som pasient eller pårørende, og konsekvensene av sykdommen er ofte store. For mange av de alvorlige sykdommene som ALS, demens og Parkinson, vet vi ikke årsaken til sykdommen og vi har ikke effektiv behandling.Derfor er mer penger forskning en viktig del av strategien, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Regjeringen ber Forskningsrådet lyse ut 20 millioner kroner til forskningssenter for klinisk behandling, på alvorlige sykdommer som ALS, MS og demens. I tillegg styrkes Forskningsrådet med ytterligere 5 millioner kroner på dette feltet.

I tillegg til mer forskning og innovasjon, legger strategien vekt på forebygging, bedre involvering av pasienter og pårørende og bedre behandling og oppfølging av pasienter.

Forebygging og livskvalitet

Alle hjernesykdommer kan ikke forebygges, men risikoen for hjernesykdommer kan reduseres med gode levevaner. Gode levevaner kan også bidra til bedre livskvalitet når en er syk.

Regjeringen vil øke kunnskapen i befolkningen om hva som er viktig for god hjernehelse og livskvalitet. Dette skal gjøres gjennom informasjon og kampanjer fra myndighetene. Det skal også utvikles flere lærings- og mestringstilbud i kommunene. Lærings- og mestringstilbud kan bidra til å mestre livet med hjernesykdom, og det er ønskelig med flere slike tilbud i kommunene.

Bedre involvering av pasient og pårørende

Strategien skal føre til at pasienter og pårørende blir mer involvert i beslutninger.

– Det er pasienten som er ekspert på eget liv. Derfor skal pasienten involveres i beslutninger om utredning, behandling og oppfølging og deres kunnskap skal brukes aktivt til å bedre tjenestene, sier Høie.

Det skal utarbeides flere samvalgsverktøy for pasienter med hjernesykdom, slik at de aktivt kan delta i beslutninger.

ParkinsonNet skal gi mennesker med Parkinson optimal behandling og best mulig oppfølging av et tverrfaglig nettverk av fagpersoner som ser pasienten som en partner. Pasientens kunnskap om egen sykdom og egenbehandling er viktig, og oppfølgingen gis i nærheten av der pasienten bor.  I 2017 startet et 2- årig pilotprosjekt med å utvikle en norsk variant av ParkinsonNet i Stavanger. I 2018 skal et tilsvarende prosjekt starte i Oslo. Erfaringer med ParkinsonNet vil være grunnlag for å utvikle flere faglige nettverk. Disse skal ikke være avgrenset til en diagnose.

Vurderer flere pakkeforløp for hjernesykdommer

Pasienter med hjernesykdommer har spesielt behov for helhetlige pasientforløp. Mange pasienter trenger tjenester med stor faglig bredde og tjenester fra fastlege, kommune og sykehus.

– Mennesker med hjernesykdom kan leve et godt liv og mestre livet, men det er viktig at de får tverrfaglige og koordinerte tjenester. I desember starter vi med pakkeforløp for hjerneslag. Vi vil vurdere å utvikle flere pakkeforløp for hjernesykdommer, som ikke er basert på diagnose, men på liknende funksjonsutfordringer og behov for oppfølging, sier Høie.

Mange kommuner har i dag team som følger opp pasientene, men ofte er oppfølgingen knyttet til diagnose. Personer med sjeldne sykdommer, som ALS, får dermed ikke alltid den oppfølgingen de har behov for. Det er også et mål å sikre at pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester får oppfylt retten til individuell plan og koordinator.

I tillegg skal bruken av læringsnettverk økes, og benyttes for flere grupper. Læringsnettverk gir kommuner tilgang på kompetanse og kunnskap de ikke har selv, og er særlig viktig for små kommuner.

Til toppen