Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Norglobal2 - presentasjon av nye forskningsprosjekter

Utviklingsminister Dag-Inge Ulsteins åpningsinnlegg på arrangementet der Forskningsrådets nye forskningsprosjekter under programmet Norglobal2 ble presentert.

Takk for invitasjonen til dette arrangementet. Etter drøyt tre måneder som utviklingsminister er jeg sikrere enn noensinne på at skal vi lykkes med våre utviklingspolitiske ambisjoner, må utgangspunktet vårt være det til enhver tid beste forskningsbaserte kunnskapsgrunnlaget.

La oss slå fast: Forskning av høy kvalitet som er relevant for konkrete politiske tiltak, i rike land og i fattige land, vil være avgjørende for å nå bærekraftsmålene.

La oss også slå fast; vi er ikke i rute med hensyn til bærekraftsmålene. Det betyr ikke at målene ikke fortsatt kan nås. Men det vil ikke skje dersom vi fortsetter som i dag.

Vi må intensivere innsatsen. Vi må gjøre mer av det som vi vet virker. Vi må bli flinkere til å slutte med det vi ser ikke virker. Vi må finne smartere og mer effektive måter for å mobilisere de nødvendige ressursene og bruke dem mer kreativt. Kort sagt; Vi må være mer innovative. Her trenger vi forskningsmiljøene.  

***

Regjeringen har lansert en rekke utviklingspolitiske initiativ det siste drøye året:

  • Opprettelsen av kunnskapsbanken i Norad
  • Lansering av partnerlandskonseptet
  • Havagendaen
  • Opptrappingsplan for yrkesfaglig utdanning
  • En digital strategi for utviklingspolitikken er lansert. Denne følges nå opp med en stortingsmelding.
  • En ny humanitær strategi er lansert.
  • Vi har fått på plass en opptrappingsplan om klimatilpasset landbruk og matsikkerhet og arbeider nå med en handlingsplan for bærekraftige matsystemer. 

Dette er innsatser som var introdusert da jeg tok over og som ligger fast og videreføres.

Etter KrFs inntreden i regjeringen har vi lansert en rekke nye initiativer. Oppsummert innebærer dette en styrket fattigdomsorientering og sterkere oppmerksomhet om sårbare og marginaliserte grupper:

  • Vi har tatt mål av oss til å bli en førende kraft i bekjempelsen av moderne slaveri. I dette inngår kampen mot tvangsarbeid, grovt barnearbeid og tvangsekteskap.
  • Vi spisser innsatsen mot de fattigste landene. Det betyr økt oppmerksomhet om Afrika sør for Sahara.
  • Det antas at verden har et underskudd på 126 millioner jenter og kvinner. Dette er et resultat av det som gjerne kalles «preferanse for gutter». Vi utarbeider nå en strategi for arbeidet med dette og andre skadelige skikker, som kjønnslemlestelse og barne- og tvangsekteskap.
  • Det lever mer enn 800 millioner personer med funksjonsnedsettelser i utviklingsland. Det er mennesker som havner nederst på alle utviklingsparametre. Dette går til kjernen i bærekraftsmålene og at ingen skal utelates. Greier vi ikke å løfte disse gruppene, når vi heller ikke bærekraftsmålene. Regjeringen styrker derfor innsatsen for disse gruppene.
  • Videre har vi igangsatt en strategi for arbeidet med bekjempelse av ikke-smittsomme sykdommer.

***

Skal vi nå våre utviklingspolitiske målsettinger, må politikken være fundert i forskningsbasert kunnskap. Vi investerer i forskning og utvikling for å få et godt kunnskapsgrunnlag for politikkutforming og beslutninger.

Vi bruker en prosent av fellesskapets midler til bistand. Et godt, opplyst ordskifte om hvordan disse pengene brukes er ikke bare ønskelig, men et helt sentralt element i et velfungerende demokrati. Også forskningsmiljøene bør bidra til dette.

Det er viktig for Norge å ha egne kunnskapsmiljøer som er sterke på områder vi prioriterer i politikken. Det gjør at vi i regjeringen både kan understøttes og bli utfordret. Samtidig forventer vi at norske forskningsmiljøer samarbeider med ledende forskere fra andre land, inkludert lavinntektsland, og gjør kunnskapen tilgjengelig der det trengs globalt.

Et godt eksempel er Odd-Helge Fjeldstads mangeårige forskning på skatt. Kunnskapen har bidratt til bedre skattesystemer og dermed høyere inntekter i fattige land som Tanzania – og bedre norsk utviklingspolitikk på skattefeltet gjennom f.eks. Skatt for utvikling-programmet. Jeg er glad for at Fjeldstad fortsetter forskningen på dette viktige området. Han står bak ett av de 14 utvalgte prosjektene som nå settes i gang.

Nasjonal ressursmobilisering i fattige land er helt avgjørende for å nå bærekraftsmålene. Studier viser én bistandskrone investert i styrket kunnskap om skatt og skattesystemer, kan gi 100 kroner mer i skatteinntekter. Da har vi oppnådd katalytisk effekt av bistanden og gjennom dette styrket mottakerlandenes evne til selv å levere de tjenester som vi giverland ofte muliggjør i dag.

***

Norglobal2 har vokst til å bli vårt viktigste tiltak for langsiktig produksjon av utviklingsforskning som både holder høy kvalitet og er relevant. Men det er ikke nok at solid kunnskap blir produsert. Den må også brukes!

Det krever god kommunikasjon mellom forskere og oss som skal omsette kunnskapen til politikk og handling. God kommunikasjon er et gjensidig ansvar. Dere som er forskere må anstrenge dere for å formidle godt. Myndigheter - både i rike og fattige land - som skal forme utviklingsvennlig politikk og gjennomføre tiltak, må anstrenge seg for å lytte aktivt og forstå forskningen. Det samme gjelder andre aktører som sivilsamfunn og næringsliv.

Formålet med dette seminaret er å fremme god kommunikasjon og skape en møteplass mellom produsenter og brukere av forskningsbasert kunnskap. Jeg håper alle benytter anledningen godt.

Vi trenger de beste hodene med på laget for å få reell framdrift mot bærekraftsmålene. Gjennom Norglobal2 har vi samlet mange av dere her i dag.

  Lykke til med seminaret!

 

Til toppen