*Sjekkes mot fremføring

Tusen takk til alle i salen som har kommet hit i dag. Det er alltid flott å være på NSHs lederkonferanse.

Jeg håper at alle her får god nytte av to dager med faglig påfyll og erfaringsutveksling.

Jeg skal si noen ord til dere om fremtidens helsetjeneste – og viktigheten av lederskap i helsetjenesten – før Lisbeth og jeg skal dele ut helselederprisen.

***

Regjeringen har lagt en plan for Norge, der trygghet er hovedtema. Og vi har sagt at en av de viktigste tingene, er trygghet for helsa.

I helsetalen for tre uker siden fortalte jeg mer om hva det betyr for helse- og omsorgstjenesten.

Vi ser fremover mot 2030 og stiller oss selv spørsmålet: Hvordan vil vi at helsetjenesten skal se ut, på vei inn i neste tiår?

Svaret på det spørsmålet har vi kalt «Vår helse 2030».

«Vår helse 2030» har tre målbilder for helsetjenesten i 2030.

For det første skal vi ha en sammenhengende tjeneste, tilpasset folks hverdag, med korte ventetider, digitale løsninger og mer valgfrihet.

For det andre skal helsepersonellet vårt få bruke mer tid med pasientene: fagfolk skal oppleve tillit, mestring og eierskap.

Og for det tredje skal vi ha en friskere befolkning og bedre beredskap. Vi skal samarbeide tettere enn noensinne med landene rundt oss – med Norden og EU, og i WHO. Aldri før har det vært viktigere.

I dag skal jeg si litt mer om hva alt dette betyr i praksis – og spesielt om hva det betyr for dere som er ledere i vår felles helse- og omsorgstjeneste.

***

For å begynne med noe av det aller viktigste:

En helt sentral del av «Vår helse 2030», er å bryte ned barrierer mellom primær- og spesialisthelsetjenesten.

Dette har dere hørt meg si før, og dette kommer dere til å høre meg si igjen.

Folk skal ikke måtte tenke på om det er kommunen eller spesialisthelsetjenesten som yter helsehjelp.

Folk er ikke så interessert i hvilke ulike forvaltningsnivåer som har ansvar for hva. Folk er interessert i å få hjelp – god hjelp – når de trenger det.

Forløp, frister og kvalitet skal følge pasientene – ikke systemet eller organisasjonen.

Det er 25 år siden den forrige store helsereformen. Og jeg mener at dette er tidspunktet for å gjøre like store endringer.

For: Vi lever i en annen verden enn for 25 år siden – og da må vi tilpasse oss.

Samtidig skal vi bevare det som fungerer godt. Reform betyr ikke endringer for endringers skyld.

Vi har gitt helsereformutvalget i oppdrag å tenke radikalt og nytt. Å utrede helt nye modeller for finansiering, styring og organisering. Og de skal komme med forslagene sine allerede 1. november, så nå jobber de på spreng.

I tillegg, og samtidig, har vi satt i gang lokale prosjekter i hele landet: 14 i tallet. I det vi har kalt «prosjekt x». Vi skal hente erfaringer fra disse prosjektene og bruke dem aktivt i reformarbeidet.

Alt dette skal vi ta til Stortinget – og forsøke å skape en bred, tverrpolitisk enighet om helsereformen. Det vil gi oss den forutsigbarheten og langsiktigheten vi trenger.

***

Folkens,

Når vi skal reformere vår felles helse- og omsorgstjeneste, trenger vi dere ledere. Det er viktig for meg å si.

Vi trenger god og stabil styring – og vi trenger, ikke minst, høy gjennomføringsevne.

Jeg vet at det for tiden snakkes mye om effektivisering og kutt i administrasjon.

Men det er også viktig for meg å si at det ikke er en motsetning mellom en effektiv offentlig sektor og solid lederskap i helse- og omsorgstjenesten. Tvert imot!

Ja, vi skal effektivisere tjenesten og få opp produktiviteten.

Men det handler ikke om mindre lederskap. Det handler om å redusere rapporteringskrav, fjerne tidstyver og ta i bruk ny teknologi og kunstig intelligens i bredden.

Dette er tiltak som ikke skjer av seg selv, men som krever en tjeneste med tydelige og trygge ledere.

Og, ja, vi skal ha en omfattende helsereform, der det kan komme helt nye former for organisering og styring.

Men det viktigste er at fagfolkene i tjenesten får bruke tiden siden beste mulig – på pasientbehandling.

***

Folkens,

Vi må og skal ta grep for bemanning i helse- og omsorgstjenesten.

I tillegg til helsereform, jobber vi derfor med en helsepersonellplan 2040.

Fra regjeringens side ønsker vi en konkret og tidfestet plan for hvordan vi skal sikre nok helsepersonell de neste 15 årene. Forhåpentligvis kan vi få til dette gjennom et tverrpolitisk samarbeid på Stortinget.

Vi kan ikke bemanne oss ut av problemene, men vi skal sørge for å styrke utdanning og rekruttering og, ikke minst, legge til rette for at vi kan beholde flere ansatte i tjenesten.

I tillegg trenger vi endret oppgavedeling, bedre bruk av teknologi, flere faste stillinger og lavere sykefravær.

Vi må også teste ut og innføre mer fleksible arbeidstidsordninger, som er bedre tilpasset de livene folk lever i dagens Norge.

Sammen med helsepersonellplanen har vi også lansert et medarbeiderløft.

For: Fagfolkene er vår viktigste ressurs. Men det må bli noe mer enn en festtale. Mener vi alvor med at vår felles helsetjeneste skal være det foretrukne arbeidsstedet, så må vi faktisk være det beste arbeidsstedet.

Det må vi sammen sørge for, med godt norsk trepartssamarbeid.

***

Folkens,

For fremtidens helsetjeneste er det ett problem som er aller viktigst å løse:

Det er for mange innbyggere som ikke får god nok hjelp og faller mellom ulike stoler i helse- og omsorgstjenesten – som blir kasteballer mellom ulike tjenester.

Sånn kan vi ikke ha det. Sånn skal vi ikke ha det.

Og fremtiden er ikke langt unna. Målbildet for «vår helse 2030», er ikke en visjon for en fjern framtid – det er noe vi jobber med her og nå.

Vi trenger mål å strekke oss etter. Og vi trenger konkrete tiltak for å nå målene.

Her i Norge har vi ett av de beste utgangspunktene i hele verden for vår felles helse- og omsorgstjeneste. Vi bruker mer penger på helse enn de fleste. Vi lever stadig lenger. Innenfor noen områder er vi i verdenstoppen på overlevelse.

Vi har de siste fem årene investert om lag 118 milliarder i nye sykehus, utstyr og teknologi.

Vi har fagfolk med kompetanse og engasjement i verdensklasse, og vi har bedre dekning av leger og sykepleiere enn mange andre land.

Alt dette gode skal vi bygge videre på. Og jeg tror at en grundig og omfattende helsereform er den beste måten å gjøre det på.

Tusen takk for oppmerksomheten.

***