Utvalg for en helhetlig og sammenhengende helsetjeneste (Helsereformutvalget)
Styre/råd/utvalg | Helse- og omsorgsdepartementet
Regjeringen nedsatte 29. august 2025 et utvalg som utredet og foreslo modeller for å sikre en sammenhengende og bærekraftig offentlig helse- og omsorgstjeneste.
Utvalget sitt formål var å utrede og foreslå modeller for å sikre en sammenhengende og bærekraftig helse- og omsorgstjeneste i Norge.
Bakgrunn
Norge skal ha helse- og omsorgstjenester i verdensklasse og vår felles helse- og omsorgstjeneste skal være førstevalget for både innbyggere og medarbeidere. For å lykkes med denne ambisjonen må vi ta innover oss viktige utviklingstrekk og erkjenne at vi står overfor store omstillingsbehov i årene fremover.
Befolkningen blir eldre, forventningene til tjenestene er i endring og vi har ikke ubegrenset tilgang til arbeidskraft. Ifølge Helsepersonellkommisjonen og Perspektivmeldingen vil vi få et stramt arbeidsmarked framover, og flere tiltak vil være nødvendig for å møte disse utfordringene.
Pasient- og brukerforløpene blir mer kompliserte, og går på tvers av fagområder og forvaltningsnivåer. Medisinsk og teknologisk utvikling gir nye muligheter. Samtidig kan ny teknologi være kostnadsdrivende. Personell, bygg og utstyr må brukes riktig for å bidra til velferdsstatens bærekraft, særlig når perspektivmeldingen viser at statens utgifter vil overstige statens inntekter tidlig på 2030-tallet. Alt dette peker på behov for å fornye, forsterke og forbedre velferdsstaten.
Regjeringen tar derfor initiativ til å gjennomføre en nødvendig reform for å skape fremtidens helse- og omsorgstjenester.
Om oppdraget
Utvalget ble bedt om å:
- Utrede og foreslå ulike modeller for fremtidig organisering, styring og finansiering av en sammenhengende og integrert helse- og omsorgstjeneste i Norge.
- Vurdere ansvars- og oppgavefordelingen mellom den kommunale og fylkeskommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten.
- Vurdere hvordan samarbeid med private aktører kan organiseres på en hensiktsmessig måte, for å sikre at vi fremdeles skal ha felles og likeverdige skattefinansierte helse- og omsorgstjenester i Norge.
- Utarbeide et beslutningsgrunnlag og foreslå tiltak som understøtter:
- høy kvalitet i helse- og omsorgstjenestene,
- likeverdige tjenester over hele landet,
- sammenhengende og helhetlige pasientforløp,
- effektiv oppgavefordeling og ressursbruk mellom de ulike delene av tjenestene
- forsterket innsats for folkehelse og god forebygging,
- oppfyllelse av pasient- og brukerrettigheter,
- valgmuligheter, blant annet fritt sykehusvalg,
- pårørendes rolle,
- målet om å redusere sosial og geografisk ulikhet,
- at den offentlige helse- og omsorgstjenesten skal være fagfolkenes foretrukne arbeidssted,
- ny teknologi, KI og digitale løsninger, samt sikre riktig bruk av menneskelige og teknologiske ressurser,
- demokratisk styring av helse- og omsorgstjenesten,
- god totalberedskap i hele landet
- Redegjøre for økonomiske, juridiske, administrative, personellmessige og samfunnsmessige konsekvenser av de ulike forslagene.
Gjennomføring og leveranser
Utvalget ble bedt om å følge utredningsinstruksen, herunder vurdere hvilke utfordringer sektoren står overfor, ulike mulige tiltak for å møte disse, og konsekvenser av ulike tiltak.
Det ble lagt til grunn at kommunene skal ha ansvar for omsorgstjenester og at staten skal ha ansvar for sykehus og spesialisthelsetjenester, der egne rettssubjekter innehar sørge-for-ansvar, faglig autonomi og selvstendig budsjett- og resultatansvar.
Utvalget fikk beskjed om at de også burde se hen til annet pågående utredningsarbeid, samt tilsvarende arbeid og erfaringer fra land det er naturlig å sammenligne seg med. Utvalget hadde anledning til å hente inn ny kunnskap hvis det var behov for det.
Utvalget ble bedt om å se hen til Kommunekommisjonens arbeid, og henstilt til å ha løpende kontakt med partene og fagorganisasjonene.
Videre skulle utvalget i sitt arbeid involvere de ansatte i helse- og omsorgstjenestene, pasienter, brukere og pårørende, kommuner og helseforetak, fageksperter og andre aktører rundt helse- og omsorgstjenestene. Utvalget ble også bedt om å skape arenaer for en bred offentlig debatt.
Utvalget fikk et eget sekretariat, og det ble etablert en referansegruppe. Utvalget leverte sin rapport med anbefalinger 2. november 2026.
Sammensetning av utvalget
Det ble lagt til grunn at utvalget måtte ha en kompetanseprofil med erfaring både fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten, forvaltningskompetanse, samfunnsøkonomisk- og juridisk kompetanse, samt teknologi og omstilling. Pasient- og brukerperspektivet ble ivaretatt ved nestleder i Helse- og omsorgsdepartementets kontaktforum for brukere av helse- og omsorgstjenesten.
Utvalgsleder var tidligere administrerende direktør i Helse Midt-Norge RHF og tidligere rektor ved NTNU. Han ledet Helsepersonellkommisjonen og var også medlem av «Sundhedsstrukturkommissjonen» i Danmark.
Det ble opprettet en referansegruppe for utvalget. Kjønnsfordelingen i utvalget var i samsvar med reglene i likestillings- og diskrimineringsloven (lov 16. juni 2017 nr. 51) og saken ble behandlet i samsvar med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets (nå Barne- og likestillingsdepartementet) rundskriv om representasjon av begge kjønn i offentlig oppnevnte utvalg, styrer, råd, delegasjoner mv. Utvalget bestod av 12 personer, inkludert leder.
Utvalgets medlemmer
Leder
- Gunnar Bovim, rådgiver, Trondheim
Medlemmer
- Somayeh Sadat Bach, leder, Oslo
- Øyvind Bakke, administrerende direktør v/Sykehuset i Vestfold, bosatt Oslo
- Jonny Finstad, ordfører, Vestvågøy
- Lars Erik Flatø, daglig leder, Gran
- Edith Lillian Roth Gjevjon, fagsjef, Nesodden
- Marit Hermansen, sjefslege, Grue
- Oddvar Martin Kaarbøe, professor, Bergen
- Kjetil Andreas Hognestad Karlsen, klinikksjef, Trondheim
- Silje Naustvik, leder, Hamar
- Kari Sønderland, pensjonist, Oslo
- Tone Poulsson Torgersen, fagsjef, Oslo