Bakgrunn

Norge skal ha helse- og omsorgstjenester i verdensklasse. Vår felles helse- og omsorgs-tjeneste skal være førstevalget for både innbyggere og ansatte. Alle skal være trygge på å få helsehjelp og individuelt tilpasset oppfølging av god kvalitet når de trenger det. Denne målsettingen gjelder for hele befolkningen, uavhengig av landbakgrunn, norskkunnskaper, alder, kjønn, geografi, sosial bakgrunn og økonomi. Det er forskjeller i helse, i helsekompetanse og i tilgang til og bruk av helse- og omsorgstjenester blant ulike deler av befolkningen. Disse forskjellene har blant annet sosioøkonomiske årsaker, men kan også skyldes andre forhold, som landbakgrunn, språkbarrierer mv. Samtidig vil disse faktorene ofte samvariere. Det er særlige kunnskapshull knyttet til innvandrerbefolkningens helsestatus og bruk av helsetjenester, samt kunnskap om effektive tiltak. Det er også behov for mer kunnskap om hvordan helsesituasjon og bruk av helsetjenester påvirker innvandreres arbeidsdeltakelse- og inkludering.

God oversikt over helsetilstanden og behovet for helsetjenester i ulike innvandrergrupper, samt tilgangen til og barrierer for bruk av helsetjenester er en forutsetning for å kunne utvikle og tilby likeverdige og virksomme tjenester.

For å kunne vurdere hva som påvirker tilgang til og bruk av helsetjenester og arbeidsdeltakelse er det viktig å ha oversikt over ulike innvandrergruppers levevaner, helse (fysisk og psykisk) og forekomst av sykdom eller risikofaktorer for sykdom.

Om utvalgets oppdrag

Utvalget skal gjennom egen kunnskapsinnhenting, bruk av registerdata og annen kjent kunnskap om innvandrergruppers helse og tilknytning til arbeidslivet, beskrive hvordan kjønn, alder, sosial bakgrunn, levekår, geografi og ulike barrierer påvirker mulighetene for helsehjelp og arbeidsdeltakelse- og inkludering.

Utvalget skal kartlegge bruk av helse- og omsorgstjenester blant ulike innvandrergrupper. Innvandrerbefolkningen er en sammensatte gruppe og inkluderer personer som har innvandret til Norge, og deres etterkommere (norskfødte med innvandrerforeldre). Videre er sentrale innvandrergrupper asylsøkere, flyktninger, personer fra Ukraina med midlertidig kollektiv beskyttelse og arbeidsinnvandrere. Utredningen skal omfatte alle aldersgrupper. Utvalgets arbeid skal omfatte personer som har lovlig opphold i landet. Personer med korttidsopphold, som eks. studenter, inngår ikke i mandatet.

Kunnskap om gruppenes helsekompetanse og digitale kompetanse er sentrale i en pasient-sentrert helsetjeneste og bør inngå som del av arbeidet. Videre vil et sentralt tema for utvalget være sammenhengen mellom helsetilstand, tilgang til helsetjenester, integrering, arbeidsdeltakelse, mottak av helserelaterte ytelser og utenforskap. Utvalget skal foreslå tiltak som kan være med på å skape mindre sosial ulikhet i helse og bruk av helsetjenester samt fremme arbeidsdeltakelse- og inkludering blant innvandrere, herunder vurdere hvordan forskningsbasert kunnskap bedre kan omsettes til praksis. Utvalget skal også vurdere i hvilken grad de ordinære helsetjenestene kan innrettes slik at de bedre ivaretar hele befolkningen, og om det utover dette kan være hensiktsmessig med egne tiltak rettet mot innvandrergrupper.

Utvalget skal belyse hvordan reelle behov for helse- og omsorgstjenester kan kartlegges i situasjoner der det forekommer underforbruk eller lav tjenestebruk. Utvalget bør vurdere hvordan symptomer uttrykkes og forstås i ulike grupper, og hvilke forhold som kan føre til at behov ikke oppdages, forstås eller fanges opp av tjenestene. En rekke faktorer kan påvirke/forklare eller samvariere med helse, bruk av helsetjenester og arbeidsdeltakelse hos de aktuelle gruppene.

Utvalget bes om å vurdere sammenheng mellom faktorer som for eksempel (ikke avgrenset til):

  • Organisering av helse- og omsorgstjenestene
  • Språk, norskferdigheter og tilgang til og bruk av tolk
  • Sosioøkonomisk status, sosial ulikhet i helse
  • Deltakelse i samfunnsliv
  • Kultur og religion
  • Levevaner
  • Levekår, geografi og økonomi, særlig som barrierer for bruk av helsetjenester
  • Pårørendes rolle og betydningen av familieomsorg
  • Flerkulturell forståelse hos helsepersonell, herunder betydningen av personell med flerkulturell bakgrunn
  • Fordommer, rasisme og diskriminering, både blant brukere av helsetjenester og personell
  • Tillit til myndigheter og institusjoner, herunder helsetjenestene
  • Tilgang til og nytte av offentlig helseinformasjon
  • Migrasjonshelse

Gjennomføring og leveranse

Utvalget må sørge for brukermedvirkning og at fagmiljøer gis anledning til å medvirke til utvalgets arbeid gjennom f.eks. et brukerpanel, referansegruppe, innspillsmøter eller lignende. Utvalget bør innhente kunnskap og erfaringer nasjonalt og internasjonalt.

Utvalget skal selv vurdere behovet for å engasjere ytterligere ekspertise i arbeidet. Som nevnt innledningsvis skal utvalget gjøre egen kunnskapsinnhenting som del av arbeidet. Utvalget skal selv vurdere hvilke metoder som er hensiktsmessige for arbeidet, herunder om både kvantitative og kvalitative tilnærminger bør inngå for å belyse problemstillingene på en tilstrekkelig måte. Rapporter utvalget bestiller som del av sitt arbeid skal være offentlig tilgjengelige og publiseres fortløpende.

Utvalget må gjøre seg kjent med og bygge videre på andre offentlige utvalg, meldinger og planer for utvikling av helse- og omsorgstjenesten, folkehelse og inkludering, og vurdere tiltak i sammenheng med disse. Utvalget må være oppmerksomme på parallelle utvalg, bl.a. utvalget for utredning av en helsereform.

Utvalget skal avgi sin innstilling i form av en offentlig utredning (NOU). Utvalget skal følge utredningsinstruksen og veileder for utvalgsarbeid i staten, herunder beskrive og vurdere økonomiske, juridiske, administrative og personellmessige konsekvenser av forslagene. Om utvalget finner det hensiktsmessig, kan innstillingen leveres i flere delrapporter (temanotater og hovedinnstilling) som overleveres Helse- og omsorgsdepartementet.

Departementet kan supplere og presisere mandatet. Utvalget skal ta opp spørsmål om fortolking, supplering eller avgrensing av mandatet med Helse- og omsorgsdepartementet. Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet stiller et sekretariat til disposisjon for utvalget.

Utvalget skal levere sin NOU til Helse- og omsorgsdepartementet innen 18 måneder fra oppstart.

Utvalgets medlemmer

Leder:

  • Forsker Bushra Ishaq, Oslo

Medlemmer:

  • Daglig leder Warsame Abdullahi Ali, Oslo
  • Forskningsleder Jan-Paul Brekke, Oslo
  • Professor Jonas Debesay, Oslo
  • Professor emeritus Tor Iversen, Oslo
  • Forsker Monika Dybdahl Jakobsen, Tromsø
  • Førsteamanuensis Johanna Laue, Tromsø
  • Rådgiver Seynab Mikalsen, Oslo
  • Rådgiver Nisrin El Morabit, Trondheim
  • Seniorrådgiver Bera Ulstein Moseng, Oslo
  • Spesialrådgiver Sapna Sharma, Kristiansand
  • Doktorgradsstipendiat Ayan B Sheikh-Mohamed, Oslo
  • Førsteamanuensis Jakub Stachowski, Trondheim
  • Seniorforsker Lars Østby, Oslo