– Åpne publiseringskanaler gjør offentlig finansiert forskning fritt tilgjengelig for alle. Det bidrar til å heve tilliten til forskning og gjør at kunnskapen kommer raskere til nytte, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap).

– Gjennom denne plattformen blir det både gratis for alle å lese forskningsartikler og gratis for forskere å publisere, sier Aasland.

Open Research Europe (ORE) ble etablert av Europakommisjonen i 2021 for å gi EU‑finansierte forskere en kostnadsfri åpen publiseringsplattform. Plattformen har vokst jevnt, med over 1 200 publiserte artikler og mer enn 6 300 forfattere fra over 3 000 institusjoner verden over.

Relansering i september

Nå går plattformen inn i en ny fase drevet av et konsortium av forskningsfinansiører og institusjoner i flere europeiske land, blant andre Nederland, Frankrike, Italia, Tyskland, Sverige, Spania, Slovenia og Norge. Forskere fra alle deltakerland får like muligheter til å publisere åpent.

Det betyr at norske forskningsmiljøer nå får tilgang til åpen publisering, rask deling av resultater og større synlighet internasjonalt.

– Open Research Europe er et felles løft for åpen vitenskap og et viktig steg på veien mot å løse mange av utfordringene ved dagens system for vitenskapelig publisering. Jeg er veldig glad for at vi nå er en del av dette europeiske samarbeidet, sier administrerende direktør i Forskningsrådet, Mari Sundli Tveit.

Europakommisjonen skal fortsatt finansiere en stor andel av ORE, men styringen og den strategiske utviklingen ivaretas av deltagerlandene.

Den europeiske organisasjon for kjernefysisk forskning, CERN, har det operative ansvaret for plattformen, som relanseres i september.

Diamantmodell og åpen fagfellevurdering

ORE følger den såkalte diamantmodellen for åpen publisering, der det er gratis å lese og publisere forskningsartikler.

ORE kombinerer kvalitet og åpenhet gjennom modellen “Publish-Review-Curate”, hvor artikler først gjennomgår en standardkontroll, før de blir publisert og gjennomgår en åpen fagfellevurdering.

Vurderingene er synlige for alle, og ferdige artikler kan presenteres i fagspesifikke samlinger.

Modellen med åpen vurdering og deling av forskningsresultater inkludert metoder, data og nullfunn, styrker etterprøvbarhet, forskningsintegritet og transparens, som er viktige elementer i norsk publiseringspolitikk.

ORE-initiativet svarer på oppfordringen i den norske strategien for vitenskapelig publisering etter 2024 om at forskningsfinansiører bør støtte alternative publiseringskanaler for å møte utfordringene i dagens system.

Satsing på norsk fagspråk

Som varslet i Meld. St. 14 (2024–2025) Sikker kunnskap i en usikker verden har regjeringen også styrket støtteordningen for åpne norskspråklige vitenskapelige tidsskrifter. I tillegg til humaniora og samfunnsfag er ordningen nå åpen for fagområdene medisin og helsefag, realfag og teknologi.

Ordningen retter seg mot tidsskrifter av høy kvalitet som trenger økonomisk støtte til å publisere åpent etter diamantmodellen.

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) har lyst ut tilskudd for perioden 2027–2030. Det kan tildeles inntil 550 000 kroner i årlig støtte per tidsskrift, og midlene skal dekke kostnader knyttet til produksjon og digital publisering.

Les mer om kriteriene for å søke innen fristen 7. mai (hkdir.no).