Ny avtale skal redusere bruk av sterke klimagasser

197 land er blitt enige om å redusere den globale bruken de sterke HFK-klimagassene som blant annet brukes i luftkjølingsanlegg (air-condition), frysebokser i butikker og i større kjøleanlegg over hele verden. Noen HFK-gasser er flere tusen ganger så sterke som klimagassen CO2, og bidrar til å øke tempoet på den globale oppvarmingen

Klima- og miljøminitet Vidar Helgesen i Kigali, Rwanda
Klima- og miljøminitet Vidar Helgesen i Kigali, Rwanda. Foto: Jo Randen

– Dette er en svært viktig dag. Dette er trolig det enkeltvedtaket som vil gi de største globale utslippsreduksjoner overhodet. Denne avtalen betyr at  global oppvarming kan reduseres med opp mot en halv grad ved århundrets slutt. Hvis vi erstatter HFK-gassene med mer energismarte kjøleløsninger, blir klimagevinsten enda større, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen.

Helgesen deltok aktivt under forhandlingenes to siste dager i Kigali i Rwanda, sammen med regjeringsmedlemmer og forhandlere fra hele verden. Ikke minst USA og EU har vært pådrivere for en avtale. USAs utenriksminister John Kerry og EUs klima- og energikommissær Miguel Arias Cañete, var til stede i Kigali.

John Kerry taler i Kigali, Rwanda
John Kerry i Kigali, Rwanda. Foto: Jo Randen

HFK, som er en forkortelse for hydrofluorkarboner, står i dag for omlag én prosent av de globale klimagassutslippene. Men det er denne gruppen gasser som er i sterkest vekst globalt. Veksten er i stor grad knyttet til velstandsutviklingen i de store utviklingslandene. Det er derfor svært viktig at verden reduserer bruken og går over til erstatninger som ikke fører til global oppvarming.

Foreløpige beregninger tyder på at avtalen vil redusere utslipp tilsvarende omtrent 65 milliarder tonn CO2, sammenliknet med forventet vekst. Dette er det samme som 1200 år med norske klimagassutslipp.

– Jeg er veldig glad for at vi endelig lykkes med å regulere HFK internasjonalt. Dermed sender vi et tydelig signal til industri, investorer og teknologimiljøer, sier Vidar Helgesen.

– Det finnes allerede gode alternativer. Norge er i front på utviklingen av kjølesystemer som bruker naturlige gasser som CO2 og ammoniakk. Disse er både effektive og skånsomme for klima, sier han.

Avtalen som ble inngått i Rwanda blir en del av Montrealprotokollen. Den regulerer ozon-ødeleggende gasser og kom i stand på slutten av 1980-tallet da det ble oppdaget hull i ozonlaget. Avtalen er senere holdt fram som et eksempel på at det det nytter, og at verdens land kan stå sammen i arbeidet mot globale trusler. Norge har lenge arbeidet for å regulere HFK under Montrealprotokollen

– Avtalen vi har oppnådd i Rwanda er en bekreftelse på at verden mener alvor med Parisavtalen, og er en viktig inspirasjon før det nye klimatoppmøtet i Marokko i november, sier Vidar Helgesen.

 

Fakta om HFK-gasser

HFK står i dag for om lag en prosent av de global klimagassutslippene, men er den gruppen klimagass som vokser raskest. Det er anslått at bruken av HFK-gassen fram mot 2020 vil øke med omtrent 10 prosent årlig. Den voldsomme veksten er i stor i grad knyttet til velstandsutviklingen i de store utviklingslandene. Norge har siden 2003 hatt en høy miljøavgift på HFK, dette har gjort  andre alternativer konkurransedyktige og dermed redusert forbruket.

Se her for mer fakta om montrealprotokollen