Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Ny barnevernslov sendes på høring

Barnas beste i sentrum

Barne- og likestillingsdepartementet sender nå forslag til en ny barnevernslov på høring. Målet med den nye loven er å sette barnas behov i sentrum, bidra til bedre faglig arbeid og styrke rettssikkerheten for barn og foreldre. Gjeldende barnevernlov er over 25 år gammel, og det trengs en mer tilgjengelig lov som er bedre tilpasset dagens samfunn.

Forslaget tar utgangspunkt i NOU 2016:16 Ny barnevernslov – Sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse. Flere av utvalgets forslag er fulgt opp gjennom endringer i gjeldende lov som trådte i kraft 1. juli 2018.

Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad sier at lovforslaget vil ha stor betydning for kvaliteten i barnevernet:

– Den nye barnevernsloven vil sikre sårbare barn og familier bedre. Med denne loven vil vi øke kvaliteten i barnevernstjenesten, og styrke rettighetene til de barna som trenger det aller mest, sier statsråden.

Gjennom bedre forebygging er målet å få ned antallet akuttvedtak og omsorgsovertagelser. 

– Vi setter barnas behov i sentrum. Da er det særlig viktig å satse på forebygging og tidlig innsats. Kommunene blir med denne loven gitt et tydelig ansvar for å jobbe helhetlig med forebygging, og kommunestyrene må jevnlig vurdere om kvaliteten og bemanningen i barnevernet er god nok.

Den nye loven skal bli et bedre faglig verktøy for barnevernstjenesten og andre aktører i barnevernet, og gjøre dem i stand til å gi et bedre tilbud til barna og familiene.

Ropstad understreker at målet med den nye loven er å hjelpe barna som trenger det bedre:

– Vi vil bygge på de ressursene som finnes rundt barnet, og legge til rette for å involvere barnets familie og nettverk.

Forslaget til ny barnevernslov:

  • styrker barneperspektivet gjennom en overordnet bestemmelse om at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle avgjørelser og handlinger som berører et barn.
  • styrker retten til ettervern og utvider aldersgrensen fra 23 til 25 år.
  • understreker kommunenes ansvar for barnevernstjenesten. Kommunestyrene skal jevnlig vurdere om kvaliteten og bemanningen i barnevernet er god nok.
  • innfører samtaleprosess i fylkesnemnda som en varig ordning.
  • pålegger kommunene å koordinere det forebyggende arbeidet bedre. De må se tilbudet til barn og unge i sammenheng, og ha en plan for hvordan tjenestene skal samarbeide.
  • pålegger barnevernstjenesten å undersøke både hjemmet der barnet bor fast og samværshjemmet, når barnets foreldre ikke bor sammen. Barnevernet skal alltid vurdere om begge foreldre er part i saken.
  • gir barnevernet hjemmel til å pålegge hjelpetiltak i samværshjemmet.
  • gir søsken, inkludert halvsøsken og stesøsken, som har hatt et etablert familieliv en lovfestet rett til samvær og kontakt etter en omsorgsovertakelse.
  • gir barnevernstjenesten adgang til å unnta barnets forklaring fra innsyn fra foreldre hvis innsyn kan medføre skade eller fare for barnet.
  • er enklere og mer tilgjengelig, med forenklet struktur og klart språk.
  • skal være et bedre faglig verktøy for barnevernstjenesten og andre aktører i barnevernet, og tydeliggjøre sentrale krav til forsvarlig saksbehandling.
  • gir fylkesnemnda adgang til å høre barn direkte og gir barn under 15 år økt mulighet for partsrettigheter.
  • utvider lovens virkeområde i internasjonale saker, slik at barnevernstjenesten skal kunne tilby foreldre i Norge hjelpetiltak når et barn oppholder seg i utlandet.
  • understreker at barnevernet i sitt arbeid skal ta hensyn til barnets kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn.
  • lovfester barnevernstjenestens ansvar for å ha en akuttberedskap.
Til toppen