Folkefinansiering kan være et alternativ til tradisjonelle banklån og til finansiering i verdipapirmarkedet, ved at bedrifter henter finansiering fra et stort antall investorer gjennom en nettbasert plattform.

Forordningen som loven gjennomfører, har som mål å legge til rette for et velfungerende indre marked for folkefinansiering, og samtidig ivareta investorbeskyttelsen gjennom blant annet informasjonskrav.

Den nye loven innebærer at norske tilbydere av folkefinansieringstjenester underlegges et tilpasset og harmonisert regelverk, slik at de kan operere på like vilkår som aktører i hele EU/EØS-området.

Loven bygger på forslaget i Prop. 167 LS (2024–2025) og på Verdipapirlovutvalgets utredning NOU 2021: 10. Folkefinansieringsforordningen ble innlemmet i EØS-avtalen 2. februar 2024.

Foretak som allerede tilbyr folkefinansieringstjenester, kan etter overgangsreglene fortsette virksomheten frem til ett år etter at loven trer i kraft, eller til de har fått konsesjon etter det nye regelverket.