– For å forebygge barne- og ungdomskriminalitet, mishandling i nære relasjoner, og ekstremisme trenger vi bedre og mer forutsigbar informasjonsdeling og styrket samarbeid mellom etater. Vi skal sørge for at de som jobber med, og rundt, utsatte personer har tydelige rammer for samarbeid, og et retts­grunnlag som gjør at mulighetene for riktig informasjons­deling styrkes, samtidig som personvernet ivaretas. Derfor nedsatte Ap-regjeringen en egen ekspertgruppe, som i dag har levert en grundig utredning, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen.

Utvalget har vært ledet av professor Asbjørn Strandbakken fra Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen. Utvalget har også hatt medlemmer fra politiet, Politihøgskolen, Helsetilsynet, OsloMet og Oslo kommune.

– Arbeidsgruppen har levert en omfattende utredning, som jeg ser frem til å sette meg nøye inn i. Forebygging av barne- og ungdomskriminalitet, ekstremisme og vold i nære relasjoner er et prioritert arbeid for Ap-regjeringen. Vi vil derfor raskt sende utredningen på høring, sier justis- og beredskapsministeren.

Å bekjempe barne- og ungdomskriminaliteten er et viktig prosjekt i regjeringens Plan for Norge.

– De aller fleste barn og unge begår ikke kriminalitet, men vi er bekymret for en utvikling der de som bryter loven er yngre, og lovbruddene mer alvorlige. Vi tar dette på alvor, og sørger for at den som begår kriminalitet, raskt møtes med en reaksjon som virker. Det aller viktigste er likevel å forebygge kriminaliteten før den begås. Barn og unge som begår lovbrudd har ofte store og sammensatte utfordringer som krever en helhetlig og koordinert innsats. Det kan handle om ustabile familieforhold, foreldre med rus- eller kriminalitetsproblemer, og manglende oppfølging i hjemmet. Det kan også skyldes psykiske vansker, rusbruk og manglende mestring på skolen. En bedre og mer koordinert informasjonsdeling og samarbeid er derfor viktig, og vi vil følge opp utvalgets anbefalinger, sier Aas-Hansen.  

Pressemeldingen fra ekspertgruppa

Ekspertgruppen om samarbeid og informasjonsdeling i kriminalitetsforebyggende arbeid leverer i dag sin utredning til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen.

Ekspertgruppen har utredet behovet for tiltak for bedre tverretatlig samarbeid og informasjonsdeling for å forebygge kriminalitet som begås av barn og unge, vold og overgrep i nære relasjoner og voldelig ekstremisme. Utredningen identifiserer at utilstrekkelige rettsgrunnlag for deling av personopplysninger og taushetsbelagte opplysninger (informasjonsdeling) mellom offentlige organer er en vesentlig hindring for det kriminalitetsforebyggende samarbeidet. Det pekes videre på at organiseringen av samarbeidet er for personavhengig, for fragmentert, for lite systematisk og preget av uønsket lokal variasjon.

Målet med forslagene i utredningen er å styrke kriminalitetsforebyggingen, samtidig som hensynet til innbyggernes privatliv, personvern og tilliten til det offentlige blir ivaretatt.

Ny lov om informasjonsdeling for å forebygge kriminalitet

I utredningen foreslår ekspertgruppens flertall en ny lov om informasjonsdeling for å forebygge bestemte former kriminalitet.

Personer som står for i risiko for å begå eller for å bli utsatt for kriminalitet har ofte kontakt med flere offentlige tjenester samtidig og behov for samordnet oppfølging. For å iverksette helhetlige tiltak er det i mange tilfeller nødvendig at offentlige organer deler opplysninger om enkeltpersoner. Taushetsplikten mellom offentlige ansatte er viktig for å ivareta innbyggernes privatliv, personvern og tilliten til det offentlige. Men taushetsplikten kan noen ganger også virke som en barriere som forhindrer nødvendig informasjonsdeling.

Ekspertgruppens utredning viser at dagens regelverk ikke gir tilstrekkelig adgang til informasjonsdeling for å forebygge kriminalitet. Samtykke fra den opplysningen gjelder er det mest brukte grunnlaget for informasjonsdeling. Etter personvernregelverket kan det offentlige som klart utgangspunkt ikke bruke samtykke som grunnlag for å dele personopplysninger for å forebygge kriminalitet. Dagens samtykkepraksis medfører derfor høy risiko for ulovlig deling etter personvernregelverket. Bortsett fra politiets adgang til informasjonsdeling foreligger det heller ikke andre egnede rettsgrunnlag for å dele personopplysninger i kriminalitetsforebyggende samarbeid, unntatt i nødrettslignende situasjoner.

Det haster å få på plass et klart og forutsigbart rettsgrunnlag for informasjonsdeling i kriminalitetsforebyggende samarbeid. Flertallets lovforslag gir rettsgrunnlag for informasjonsdeling når det er nødvendig og forholdsmessig for å forebygge bestemte former for kriminalitet. Lovforslaget inneholder klare vilkår for informasjonsdeling, blant annet en rett til reell medvirkning fra personen opplysningene gjelder før det deles opplysninger.

To medlemmer tar dissens mot lovforslaget. Disse medlemmene er enige i at det er behov for en ny lov, men er blant annet uenige i hvilke former for kriminalitet og personer loven avgrenser til.

Nasjonale anbefalinger for kriminalitetsforebyggende samarbeid

Ekspertgruppen foreslår videre at det utvikles nasjonale faglige anbefalinger for organisering og gjennomføring av kriminalitetsforebyggende samarbeid. Anbefalingene bør omhandle organisering, arbeidsmetodikk, systemer for kompetanseutvikling og tilbud og veiledning om relevante arbeidsverktøy. Ansvaret for anbefalingene bør samles hos statlig organ, med tydelig mandat, definerte leveransekrav og tilstrekkelig finansiering. Dette skal bidra til mer helhetlig innsats og sikre lik tilgang til faglig støtte i hele landet. Organet bør fungere som et felles kontaktpunkt for aktørene, blant annet ved å samle og tilgjengeliggjøre anbefalinger, verktøy og kompetansetiltak på én digital plattform.