IB-systemet bruker et annet karaktersystem enn det norske. Derfor må det omregnes for den enkelte elev.   

– Arbeiderparti-regjeringen er opptatt av at opptak til høyere utdanning skal være rettferdig og at alle elever har lik mulighet til å komme inn på den utdanningen de ønsker. Omregningsmetoden i dagens tabell har vist seg å gi elever med IB-diplom et fortrinn sammenlignet med andre elever. Derfor foreslår vi å bruke en mer rettferdig og etterprøvbar omregningstabell, som er basert på en kjent statistisk metode, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Eileen Fugelsnes (Ap).

Hvis søkere med IB-diplom får plass på studier fordi de har fått en fordel, vil det bety at andre søkere får en ulempe.

– Vi har bare et gitt antall studieplasser i høyere utdanning. Derfor er det svært viktig at vi har et opptakssystem som vurderer alle elever objektivt ut fra de karakterene de har oppnådd, sier Fugelsnes.

Har lyttet til innspill

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse forvalter over 100 omregningstabeller for utenlandske videregående skolesystemer.

Forslag til ny omregningstabell for IB ble sist sendt på høring vinteren 2025. Der kom det flere innspill, som regjeringen har lyttet til. Blant annet skal tabellen nå bruke datagrunnlag fra IB-skoler i Norge, og ikke global statistikk som opprinnelig foreslått.

Den nye tabellen skal gjelde for opptaket til høyere utdanning fra studieåret 2030-2031.

Forslaget vil ikke gi noen utslag for IB-elever som søker utdanning i utlandet. Omregningstabellen gjelder kun ved opptak i Norge.

Om International Baccalaureate

International Baccalaureate (IB) er et internasjonalt skolesystem som drives av en stiftelse med hovedkontor i Sveits. IB er en internasjonal linje på videregående skole som gir generell studiekompetanse. I Norge finnes det IB-linjer over hele landet. IB tilbys på både private og offentlige skoler i Norge, og benytter et eget karaktersystem, fra 1-7. Elevene med IB-diplom kan søke seg til høyere utdanning i Norge og i utlandet.

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) utarbeider omregningstabeller for alle utenlandske videregående skolesystem. Utenlandske karaktersnitt blir regnet om for at alle søkere skal få en poengsum som grunnlag for å søke studieplass i høyere utdanning, på lik linje med søkere fra norsk videregående opplæring. HK-dir forvalter over 100 slike omregningstabeller som er utformet etter samme statistiske metode.

Gjeldende omregningstabell for IB har vært uendret i flere tiår. Den ble utarbeidet av en arbeidsgruppe som benyttet ukjente kvalitative kriterier. Tabellen er ikke etterprøvbar, og det er uklart hva den er basert på.

Statistikk fra HK-dir viser at dagens omregning gir en stor fordel til søkere med IB-diplom: 0,08 % av søkerne med norsk videregående opplæring (studieforberedende) fikk snitt 6,0 i opptaket, mens 2,8 % av IB-søkerne fikk dette. Det er 35 ganger så mange. Det er ikke noe som tilsier at det skal være en slik nivåforskjell på de to elevgruppene.

Både Sverige og Danmark har innført omregningstabeller etter samme metode som den Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse nå anbefaler.