– KI kommer til å påvirke arbeidslivet i årene som kommer.
Denne rapporten viser at konsekvensene ikke bestemmes av teknologien alene, men av hvordan vi velger å ta den i bruk. Derfor er det viktig at ansatte og tillitsvalgte involveres når nye KI-løsninger innføres, sier arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng.

Kan svekke arbeidsmiljøet

Rapporten viser at algoritmisk ledelse kan ha negative konsekvenser for det psykososiale arbeidsmiljøet. Økt arbeidstempo og redusert autonomi trekkes fram som sentrale utfordringer.

Når KI overtar oppgaver arbeidstakere opplever som meningsfulle, rapporteres det om lavere motivasjon og en opplevelse av kompetansetap. Samtidig viser forskningen at ansatte ofte har begrensede muligheter til å påvirke hvordan teknologien brukes.

– I Norge må vi bli bedre til å ta i bruk kunstig intelligens og utnytte potensialet teknologien har til å styrke konkurransekraften og øke produktiviteten. Samtidig må KI innføres på en ansvarlig måte som ivaretar arbeidsmiljøet. Målrettet implementering, kompetanse og medbestemmelse er avgjørende for å få dette til, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung.  

Samarbeid er et norsk fortrinn

Et sentralt funn i rapporten er at kunstig intelligens ikke bare er et teknologisk spørsmål. Hvordan teknologien innføres og tas i bruk på arbeidsplassen, har stor betydning for hvilke konsekvenser den får for ansatte og virksomheter.

– Her peker forskerne på at Norge har et stort fortrinn gjennom den etablerte samarbeidsmodellen mellom ledelse og ansatte. Medvirkning og dialog kan bidra til at teknologien tas i bruk på måter som styrker både produktivitet, kvalitet og arbeidsmiljø, sier Stenseng.

Forskerne understreker at utviklingen ikke er naturgitt. Arbeidsgivere og ansatte kan og bør ha innflytelse over hvordan teknologien brukes i arbeidslivet. Rapporten anbefaler også at KI-løsninger utformes som støtte for menneskelig skjønn, fremfor å erstatte det.

– Vi skal ikke bare følge utviklingen, vi skal forstå den. Derfor setter vi i gang nye kunnskapsprosjekter og fortsetter dialogen med partene i arbeidslivet, slik at kunstig intelligens kan tas i bruk på en måte som styrker både produktivitet og arbeidsmiljø.  Teknologi skal være et verktøy for mennesker, ikke omvendt, avslutter Stenseng.

Hovedfunn i rapporten:

Rapporten er utarbeidet av Nordlandsforskning, i samarbeid med Vestlandsforskning, på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Den gjennomgår nyere norsk og internasjonal forskning om hvordan KI og algoritmisk ledelse påvirker arbeidsoppgaver, arbeidsmiljø, regulering og det kollektive arbeidslivet.

  • Konsekvensene av KI i arbeidslivet avhenger i stor grad av hvordan teknologien tas i bruk.
  • Algoritmisk ledelse kan gi økt arbeidspress og mindre autonomi for ansatte.
  • KI kan utfordre faglig skjønn, motivasjon og opplevelsen av mestring i arbeidet.
  • Ansatte har ofte begrensede muligheter til å påvirke hvordan KI-systemer utvikles og brukes.
  • Den norske samarbeidsmodellen er et viktig fortrinn i møte med ny teknologi.
  • Åpenhet, medvirkning og kompetanseutvikling er sentrale forutsetninger for en vellykket innføring av KI.