Historisk arkiv

Regjeringen: - Nødvendige innstramninger

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Statsministerens kontor

Regjeringen legger i dag frem det vi mener er helt nødvendige innstramninger for å sikre en mer bærekraftig asylpolitikk og kontroll ved grensene. En streng og rettferdig asylpolitikk er viktig for at vi skal lykkes med integreringen av de som skal få opphold og bli i Norge, sier statsminister Erna Solberg.

Nett-tv Pressekonferanse om endringer i utlendingsloven

Se sendingen her

Se sendingen her

- Vi lever i en tid der folkevandring må forventes å fortsette i mange år fremover. Vi må føre en asylpolitikk som er bærekraftig, som sikrer den norske velferdsmodellen og som gjør at vi kan lykkes med integreringen, sier innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug.

I desember ble det bredt flertall i Stortinget om 18 punkter for innstramninger i asylpolitikken. Det vi nå legger frem bygger på forliket. Avtalen pekte på prinsipper og områder hvor innstramningene skulle komme. Men det kan være ulike meninger om hvordan prinsippene Stortinget ble enige om nå skal konkretiseres.

Forslagene til endringer i utlendingsloven ble sendt på høring i desember og har resultert i stor offentlig debatt. Hovedinnholdet i proposisjonen som nå legges frem er i samsvar med de forslagene som ble sendt på høring. Men det er foretatt noen endringer og tilpasninger med grunnlag i de innspillene som har kommet i høringen.  

- Situasjonen er svært uforutsigbar og det kan åpne seg nye migrasjonsruter raskt. Jobben med å tilpasse lovverket til en situasjon med svært høyt migrasjonspress mot Europa må gjøres nå, sier Listhaug.  

Migrasjonspresset på Europa er høyere i 2016 enn på samme tid i 2015. Ankomstene til Norge hittil i år har vært lave, blant annet fordi det nå er grensekontroll i Norge og andre land, men vi kan ikke legge til grunn at dette er en situasjon som vil vare. I fjor på denne tiden gikk asylankomstene ned og asylmottak ble lagt ned. På høsten økte tilstrømningen betydelig og medførte at antallet asylsøkere var tre ganger så høyt i 2015 som i et normalår. 

- Vi ser frem til arbeidet i Stortinget og håper at et bredt flertall vil slutte seg til forslagene som regjeringen legger frem i dag, sier statsminister Solberg.

For å følge opp Stortingets asylforlik fremmes følgende forslag: 

  • Regjeringen foreslår innstramninger i regelverket om familieinnvandring. Det innføres underholdskrav og krav om tre års arbeid eller utdanning i Norge for familiegjenforening, og kravet vil gjelde også for familiegjenforening med flyktninger og personer som får subsidiær beskyttelse. Denne endringen gjøres midlertidig i tre år.
  • Det foreslås også at det skal kunne nektes familiegjenforening med flyktninger og personer som får subsidiær beskyttelse dersom familielivet trygt kan utøves i et tredjeland som familien samlet sett har sterkere tilknytning til enn Norge.  Etter at den som har fått beskyttelse i Norge også har fått permanent oppholdstillatelse, er ikke lenger tilknytningskravet et vilkår for familiegjenforening. 
  • Regjeringen foreslår integreringskriterier for permanent opphold, herunder vilkår om at søkeren må ha vært selvforsørget de siste tolv månedene. Søkeren må også beherske et minimum av norsk muntlig og bestå prøven i samfunnskunnskap.
  • Regjeringen foreslår å redusere klagefristen fra tre til en uke for asylsøknader som åpenbart ikke fyller vilkårene for beskyttelse.
  • Regjeringen foreslår regler om økt bruk og lagring av biometrisk personinformasjon for å sikre mer effektiv ID-kontroll.
  • For å muliggjøre raske returer av personer med grunnløse asylsøknader foreslår regjeringen å oppheve visumfrihet for asylsøkere, og i stedet åpne for at de som hovedregel gis rett til innreise uten visum. Dette gir myndighetene adgang til å nekte innreise der det er på det rene at vilkårene for å nekte realitetsbehandling er oppfylt. Regjeringen foreslår også å innføre en adgang til å utvise utlendinger som to eller flere ganger er nektet realitetsbehandling av sin asylsøknad.
  • Regjeringen har allerede iverksatt instruks for at tilbakekallelser av oppholdsgrunnlag skal gjennomføres dersom det blir fred og stabilitet i land der personer med midlertidig opphold kommer fra slik at de kan reise tilbake og hjelpe til med å bygge opp landet sitt.

Det fremmes også forslag med bakgrunn i asylavtalen inngått mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre:

  • Regjeringen foreslår et 24-årskrav for familieetablering for å bekjempe tvangsekteskap. 
  • Regjeringen foreslår at botidskravet for permanent oppholdstillatelse i Norge heves fra tre til fem år. 
  • Regjeringen fremmer forslag om økt bruk av pågripelse og fengsling i asylsaker som omfattes av 48-timersprosedyren.   

Andre forslag:

Regjeringen legger også frem enkelte andre forslag i tråd med at asylforliket ber oss om å fortløpende vurdere forslag til lovendringer, forskriftsendringer og å justere instrukser med sikte på å oppnå innstramninger.

  • Regjeringen foreslår to nye bestemmelser om midlertidige og begrensede tillatelser til enslige mindreårige asylsøkere. De midlertidige tillatelsene gjelder bare der grunnlaget for opphold er at søkeren vil være uten forsvarlig omsorg ved retur. Barn som fyller vilkårene for beskyttelse av andre grunner enn mangel på forsvarlig omsorg ved retur, vil få en ordinær oppholdstillatelse.
  • Regjeringen foreslår en hjemmel for at Kongen i statsråd kan fastsette særskilte og ekstraordinære regler for asylsøkere som ankommer direkte fra nordisk naboland. Dette vil være et ekstraordinært tiltak som kan settes i verk dersom regjeringen mener Dublin-samarbeidet i realiteten har opphørt å fungere. 

For en helhetlig oversikt over forslagene vises det til lovproposisjonen. 

Historisk tilstrømning
Europa opplevde en historisk stor tilstrømning av migranter og flyktninger i 2015. Tall fra Eurostat viser at det ble registrert 1,3 millioner asylsøknader i Europa i fjor. Også antall asylsøknader som ble fremmet i Norge økte kraftig, spesielt i siste halvdel av 2015.

- Norge og Europa står overfor store migrasjonsutfordringer. En bred og realistisk tilnærming er nødvendig for å sikre at asylsystemet fungerer godt. I starten av mai vil vi også fremme en integreringsmelding for å belyse hva som gjøres for å sikre god integrering av dem som har krav på opphold, sier Solberg. 

Det ble registret 31 145 asylsøknader i Norge i fjor. I september så man også en ny trend med personer som søkte beskyttelse i Norge etter å ha tatt seg over grensen fra Russland ved grenseovergangen Storskog i Finnmark. Selv om ankomstene til Norge for tiden er lave, står vi overfor en uforutsigbar situasjon fremover.

- Vi skal fortsatt gi beskyttelse til de personer som trenger det. Samtidig vet vi at i tillegg til det generelle velferdsnivået, vil praksis og regelverk på utlendingsfeltet ha en viktig innvirkning på om asylsøkerne velger Norge fremfor andre land, sier Listhaug.

Ankomstene til Europa er fortsatt på rekordnivå. Asyl-systemet er under press, og mange land, herunder Tyskland, har store grupper av uregistrerte migranter, som potensielt kan reise videre. 

- Vi må se lovendringene som vi fremmer i dag sammen med regjeringens politikk på andre områder. I 2016 har vi økt den humanitære støtten betydelig for å gi bedre hjelp til mennesker som rammes av krig, konflikt og naturkatastrofer, sier Solberg.

Regjeringen har lovet rundt ti milliarder kroner til sammen i bistand til Syria og nærområdene de neste fire årene. Norge tar imot et høyt antall kvoteflyktninger sammenliknet med andre land. Norge deltar også i EUs relokaliseringsprogram for asylsøkere.

 

Regjeringen mener det er nødvendig med et skjerpet krav til utlendingers tilknytning til Norge før de oppnår de fordelene en permanent oppholdstillatelse gir. En permanent oppholdstillatelse innebærer i utgangspunktet en varig rett til opphold i Norge, uten behov for fornyelse. Tillatelsen gir også et utvidet vern mot utvisning. Regjeringen mener det er viktig å stille krav til utlendingers deltakelse i det norske samfunnet før en permanent tillatelse gis.

Regjeringen foreslår:

  • å heve kravet til botid i Norge for permanent oppholdstillatelse fra tre til fem år. Tiden en utlending kan oppholde seg i utlandet (7 måneder) i løpet av hele opptjeningsperioden uten å miste retten til permanent opphold foreslås uendret. Det foreslås også en økning i varigheten av førstegangs oppholdstillatelse slik at denne kan gis for inntil fem år.

Samtidig er det viktig å bidra til at utlendinger som utsettes for mishandling ikke føler seg tvunget til å bli i forholdet av frykt for å miste oppholdstillatelsen. Dette er særlig viktig når botidskravet for permanent oppholdstillatelse heves fra tre til fem år. Lovproposisjonen tar for seg iverksatte og planlagte avbøtende tiltak.

Som følge av at botidskravet for permanent oppholdstillatelse heves fra tre til fem år foreslår regjeringen:

  • at kravet til botid for å oppnå norsk statsborgerskap heves for to grupper søkere: personer som er gift, registrert partner eller samboer med norsk statsborger og statsløse.

Regjeringen foreslår videre:

  • at det for permanent oppholdstillatelse innføres krav om at utlendinger som i dag er pålagt å avlegge avsluttende prøve i norsk og samfunnskunnskap, behersker et minimum av norsk muntlig og består prøven i samfunnskunnskap på et språk han eller hun forstår.
  • at introduksjonsloven endres slik at det innføres plikt til deltakelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap også for utlendinger mellom 55 og 67 år. Det betyr at denne gruppen også får plikt til å ta avsluttende prøver. Regjeringen foreslår også et krav om at utlendingen har vært selvforsørget de siste tolv månedene før søknad om permanent opphold avgjøres.
  • Regjeringen mener det er viktig å sikre at utlendinger ikke gis permanent opphold dersom tungtveiende, innvandringsregulerende hensyn taler imot. Det er derfor foreslått en hjemmel for å avslå søknad om permanent oppholdstillatelse dersom slike hensyn tilsier det.

For å kunne håndtere en situasjon hvor det ankommer et stort antall asylsøkere fra et nordisk naboland, og det europeiske samarbeidet om behandling av asylsøkere (Dublinsamarbeidet) i realiteten har opphørt å fungere, foreslår Regjeringen:

  • en lovhjemmel for at Kongen i statsråd kan iverksette en ekstraordinær ordning som innebærer at asylsøkere kan stanses og bortvises på grensen til en nordisk stat.

Regjeringen mener det er nødvendig at lovverket inneholder hjemler som setter Regjeringen i stand til å håndtere en slik ekstraordinær situasjon.

Ordningen innebærer at asylsøkere som kommer til grensen mellom Norge og en annen nordisk stat, ikke vil få søknaden behandlet i Norge. De får heller ikke reise inn i Norge, men blir bortvist på grensen. Dette fordi opphold i de andre nordiske landene anses som trygt.

Lovforslaget innebærer også at Kongen i statsråd kan fastsette forenklede prosedyrer dersom ordningen iverksettes. Dette innebærer blant annet at beslutningsmyndigheten kan legges til polititjenestemann på grensen og at det – dersom det er nødvendig – ikke skal gjelde alminnelige regler om skriftlig saksbehandling, klagerett m.m.

Det er en stor utfordring at mange tredjelandsborgere (borgere fra land utenfor EU/EØS-området) søker opphold uten at de er i besittelse av sikre ID-dokumenter. Bruk av falske identiteter berører flere samfunnssektorer, blant annet i forbindelse med misbruk av velferdsgoder, ulovlig arbeid og skattesvindel, menneskehandel og annen kriminalitet. Det kan også være en alvorlig sikkerhetstrussel.

Regjeringen foreslår:

  • å gi en tydelig hjemmel for å registrere fingeravtrykk og ansiktsfoto rutinemessig av alle som søker oppholdstillatelse i Norge i et nasjonalt register, uavhengig av hvilket grunnlag det er søkt opphold på og om det er fremlagt dokumentasjon på identitet eller ikke.
  • at det gis hjemmel for å registrere fingeravtrykk og fotografi av utlendinger som søker visum til Norge i et nasjonalt register. Det er det ikke adgang til etter gjeldende regelverk.  I dag kan dette bare registreres i den felles Schengen-databasen, Visa Information System (VIS).

Hovedformålet med forslaget er bedre kontroll med utlendingers identitet, om de tidligere har søkt opphold eller visum under samme eller en annen identitet tidligere, samt å hindre identitetskriminalitet.

Det er nødvendig med tiltak som kan bidra til at barn ikke sendes alene på flukt til Europa. Reisen er farlig, og barna risikerer utnyttelse og alvorlige overgrep. Det at gjeldende regelverk og praksis i Norge gir gode utsikter til å få varig oppholdstillatelse kan være et incitament til at familier velger å sende barn alene som asylsøkere hit. Derfor er det viktig at norsk regelverk strammes inn og endres for å kunne motvirke slike reiser.

Regjeringen foreslår to nye bestemmelser i utlendingsloven om midlertidige og begrensede tillatelser til enslige, mindreårige asylsøkere. Tillatelsene kan ikke fornyes etter fylte 18 år og de gir ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse eller familieinnvandring.:

  • Ny § 28 b: Enslige mindreårige som anses å ha et beskyttelsesbehov, men hvor det avgjørende for denne vurderingen er at barnet vil være uten forsvarlig omsorg ved retur til hjemlandet, skal få en midlertidig og begrenset oppholdstillatelse etter §§ 28 eller 28 a.
  • Ny § 38 a: Enslige mindreårige som ikke har beskyttelsesbehov, men som gis oppholdstillatelse på humanitært grunnlagutelukkende fordi de mangler forsvarlig omsorg ved retur – får en midlertidig og begrenset oppholdstillatelse etter § 38.
  • En tillatelse etter disse bestemmelsene er ikke til hinder for at opphold på annet grunnlag kan vurderes dersom vilkårene for dette inntrer, for eksempel grunnet langvarig opphold i Norge.
  • Enslige mindreårige som fyller vilkårene for beskyttelse av andre årsaker enn mangel på omsorg vil få en ordinær oppholdstillatelse uten begrensninger.

Generelt vil det være til barnets beste å være sammen med familien. Forslagene kan dermed også bidra til å sikre andre barns beste ved at de ikke blir skilt fra familien og sendt ut på en farefull reise.

For å redusere flyktningetilstrømningen og den påfølgende familieinnvandringen denne fører med seg, slik at dette ikke medfører en for stor belastning for det norske velferdssystemet foreslår Regjeringen:

  • å innføre underholdskrav og krav om tre års arbeid eller utdanning i Norge (treårskravet), før familiegjenforening kan innvilges når referansepersonen har beskyttelse i Norge. (Treårskravet skal også gjelde for referansepersoner med opphold på humanitært grunnlag, og når referansepersonen selv har kommet som familieinnvandrer.) Dette er nødvendig på grunn av dagens uforutsigbare flyktningsituasjon, og foreslås å gjelde tidsbegrenset til og med 31. desember 2019.
  • å innføre et tilknytningskrav når referansepersonen har beskyttelse i Norge. Kravet innebærer at det kun foreligger rett til familieinnvandring når familiens samlede tilknytning til Norge er sterkere enn familiens samlede tilknytning til et annet trygt land hvor familieinnvandring også er mulig. Dette gjelder ikke når referansepersonen har fått permanent oppholdstillatelse i Norge.

I tillegg er underholdskravet og treårskravet ment å virke integrerende, slik at familien blir selvforsørget og tar aktiv del i arbeidslivet eller andre deler av samfunnslivet, noe som igjen innebærer at velferdssystemet blir mindre belastet.

Regjeringen foreslår også:

  • å innføre et 24-årskrav for familieetablering. Formålet er å bekjempe tvangsekteskap. Dette skal i utgangspunktet gjelde generelt (også for referansepersoner som er norske borgere), men det kan gjøres unntak dersom det er åpenbart at ekteskapet eller samlivet er frivillig.