Årets klimaforhandlinger, ofte omtalt som COP31, arrangeres i Antalya i Tyrkia fra 9. til 20. november. Her samles ledere fra hele verden for å bremse den globale oppvarmingen og håndtere klimaendringene som allerede er i gang.

– Parisavtalen virker

– Internasjonalt samarbeid er viktigere enn noensinne. Parisavtalen virker, og omstillingen til fornybar energi skyter fart. Samtidig merker vi alle effektene av den globale oppvarmingen. Nå må vi holde tempoet oppe for å begrense utslippene raskt, slik at vi overskrider 1,5 graders oppvarming så lite og så kort tid som mulig, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

Statsministeren deltar på statsledermøtet 11. november. Han representerer Norge sammen med klima- og miljøminister Sigrun Aasland. Hun leder også delegasjonen under høynivådelen av forhandlingene som starter 16.november.

Må levere

Før Parisavtalen ble inngått, lå verden an til en global oppvarming på rundt 4 grader. Etter Parisavtalen ligger vi bedre an, men beregninger viser at tempoet må opp. Dersom landene gjennomfører klimamålene de til nå har meldt inn til FN, vil oppvarmingen overstige 2 grader.

– Skal vi unngå de aller verste konsekvensene av global oppvarming må vi øke innsatsen for å kutte klimagassutslipp. I Antalya må verden vise at det er mulig å få opp farten og omfanget i den globale klima- og energiomstillingen, sier klima- og miljøminister Sigrun Aasland.

COP31- presidentskapene, Tyrkia og Australia, har lansert flere initiativer for at forhandlingene skal bidra til den globale klima- og energiomstillingen. Et av dem er et mål om elektrifisering.

Stanse avskoging

Skal vi nå målene i Parisavtalen, må vi også stanse avskogingen. Beregninger viser at avskoging står for opptil 20 prosent av verdens klimagassutslipp.

Norge har i mange år vært en av verdens største støttespillere for regnskogen. I fjor annonserte Norge sin støtte til et nytt fond for regnskogen, Tropical Forest Forever Facility (TFFF).  

– Å stoppe avskogingen er helt avgjørende for å begrense klimaendringene og tapet av natur. Vi jobber for at flere land og filantropiske stiftelser skal slutte seg til det nye fondet, og dette vil være viktig for oss i Antalya, sier Aasland.

Støtte til fattige og sårbare land

Klimaendringene rammer de sårbare og fattigste landene og menneskene aller hardest. Støtte til klimatilpasning er derfor en viktig sak på årets klimaforhandlinger. En global klima- og energiomstilling må være inkluderende for alle, derfor er også støtte for å øke investeringer i lavutslippsutvikling i utviklingsland sentralt.

Norge står ved sine løfter om å styrke finansiering av klimatiltak i utviklingsland. Regjeringen har i statsbudsjettet for 2027 foreslått et nytt mål for norsk klimafinansiering på 30 milliarder kroner årlig som skal nås senest innen 2035.