Mange viktige samfunnsfunksjoner er i dag avhengige av satellittjenester, ofte kalt GNSS. FFI har undersøkt hva som kan skje hvis disse tjenestene faller bort, både for samfunnet og for totalforsvaret i Norge. Analysen viser at bruken av slike tjenester gir bedre effektivitet, men også kan gjøre samfunnet mer sårbart hvis man ikke samtidig utvikler robuste løsninger og gode alternativer.

- I Øst-Finnmark har GNSS-forstyrrelser blitt et daglig problem som rammer blant annet transport, helsetjenester og politiet. Rapporten fra FFI gir oss en systematisk analyse av hvor sårbart samfunnet vårt er for bortfall av satellittbasert PNT, og vil være nyttig i arbeidet med å styrke beredskapen og totalforsvaret, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss.

FFIs rapport viser at forstyrrelser i GNSS-signaler kan øke risikoen for tap av liv og helse. Dette skjer blant annet fordi nødetatene er avhengige av slike signaler. Forstyrrelser kan også skape problemer for strømforsyning og mobilnett, og gjøre det vanskeligere å forstå situasjonen i kriser.

Dette kan føre til farlige situasjoner i transport og forsinkelser i levering av varer. Samlet sett kan det svekke evnen til å beskytte samfunnet. Ifølge FFI øker risikoen for at viktige samfunnsfunksjoner svikter, særlig hvis signalene blir forfalsket gjennom såkalte spoofing- eller meaconing-angrep.

- Jeg vil takke FFI for en grundig analyse. Vi vil gå nøye gjennom rapporten og formidle resultatene til andre berørte departementer og virksomheter. Rapporten er viktig grunnlagsdokument i vårt arbeid med å følge opp nasjonal sikkerhetsstrategi og oppdatere gjeldende PNT-strategi, sier fiskeri- og havministeren.

Les rapporten: Posisjon, navigasjon og tid – og betydningen for totalforsvaret

FFI rapporten inngår i et bredere kunnskapsløft om samfunnets avhengighet av satellittbaserte-PNT tjenester, og supplerer nylig publiserte analyser fra Menon Economics og DSB.

Om rapporten

Nærings- og fiskeridepartementet ga våren 2025 FFI i oppdrag å utrede betydningen satellittbasert PNT (GNSS) har for totalforsvaret. Utredningen skal

  • bidra til kunnskap og økt bevissthet om bruk og avhengighet av satellittbaserte PNT-tjenester for viktige norske samfunnsområder, og i tilknytning til totalforsvaret spesielt.
  • gi grunnlag for å prioritere de viktigste sårbarhetsreduserende tiltakene for samfunnet, spesielt i et totalforsvarsperspektiv.

FFI har kartlagt ulike bruksområder av GNSS og vurdert betydningen GNSS har for totalforsvarsevnen basert på en risikoanalyse av følgende kritiske samfunnsfunksjoner: kraftforsyning, olje- og gassnæringen og drivstofforsyning, ekomtjenester, vannforsyning, betalingssystemer, transport, matdistribusjon og nødetater. Studien viser at

  • forstyrrelser i GNSS vil redusere funksjonsevne hos samfunnsfunksjoner.
  • økt og økende bruk av GNSS uten sårbarhetsreduserende tiltak, vil øke risikoen for totalforsvarsevnen.
  • de fleste samfunnsfunksjonene vurderes å ha middels sårbarhet overfor forstyrrelser eller bortfall av GNSS, mens nødetatene har middels til høy sårbarhet.
  • bruk av forfalskede signaler øker risikoen for samfunnsfunksjonene.

FFI har identifisert flere sektorovergripende sårbarheter. Disse inkluderer mangel på nasjonale alternativer til PNT og redusert kompetanse på GNSS-uavhengige PNT-løsninger.  Basert på analysen, anbefaler FFI seks risiko- og sårbarhetsreduserende tiltak som vil øke PNT-motstandsdyktigheten i Norge:

  • tilrettelegge for og gjennomføre testing av utstyr for å identifisere og kartlegge sårbarheter
  • utvikle nasjonale rammeverk og retningslinjer for PNT og krav til samfunnssektorer for redundans
  • utvikle bakkebaserte alternativer for å ivareta en stabil tidsreferanse i Norge og Norges økonomiske sone
  • gjøre bruken av GNSS mer motstandsdyktig
  • utvikle robuste multi-sensor PNT-systemer
  • fortsette med internasjonalt samarbeid for å forbedre sikkerheten og tilgjengeligheten av satellittbasert PNT og andre satellitt-tjenester