Ny utredning om distriktsnæringslivet

Frosta: Næringslivet i distriktene skaper store verdier, og befolkningsnedgangen i distriktene skyldes ikke først og fremst mangel på arbeidsplasser eller næringspolitisk innsats. Det er en av hovedkonklusjonene i en ny utredning fra Distriktsnæringsutvalget.

F.v statssekretær Lucie Katrine Sunde-Eidem, leiar i distriktsnæringsutvalet Svein Richard Brandtzæg og statssekretær Raymond Robertsen.
F.v statssekretær Lucie Katrine Sunde-Eidem, leiar i distriktsnæringsutvalet Svein Richard Brandtzæg og statssekretær Raymond Robertsen. Foto: KMD

Utvalget som er ledet av tidligere Hydro-sjef Svein Richard Brandtzæg, overleverte 28. oktober sin utredning til statssekretær Lucie Katrine Sunde(NFD) og statssekretær Raymond Robertsen(KMD) på Frosta i Trøndelag.

Se opptak av strømmingen av arrangementet her

- Jeg vil takke utvalget for et godt gjennomført arbeid med denne utredningen. Næringslivet er grunnmuren i levende og bærekraftige lokalsamfunn. Utredningen gir oss ny kunnskap og innspill til å forstå utfordringer og behov i distriktsnæringslivet. Nå ser jeg fram til å sette meg grundig inn i forslagene og jobbe videre med å videreutvikle en distriktspolitikk som ruster oss for fremtiden, sier distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland.

Skaper store verdier

Rapporten viser at det går godt for store deler av næringslivet i Distrikts-Norge. Hvis man ser bort fra finansnæringen, har bedrifter i de minst sentrale kommunene i Norge hatt sterkere vekst i verdiskapingen og produktiviteten enn gjennomsnittet for landet de siste ti årene.

- Regjeringen har prioritert investeringer i infrastruktur, skatteletter og generelle virkemidler rettet mot bedriftene som kommer hele næringslivet til gode. Denne politikken gir resultater. Den siste tiden har det også vært behov for særskilte næringspolitiske tiltak som følge av koronaepidemien – tiltak som også hjelper næringslivet i distriktene, sier næringsminister Iselin Nybø.

Arbeidsplasser hindrer ikke sentralisering

Et satsingsområde i distriktspolitikken har i mange år vært å stimulere til arbeidsplassutviklingen i distriktene. Utvalgets analyser viser imidlertid at årsaken til at folk flytter til sentrale strøk, i mindre grad handler om mangel på arbeidsplasser.

Utvalget mener derfor at en effektiv distriktspolitikk i tillegg må bestå av et bredt spekter av tiltak som gjør det attraktivt å flytte eller bli værende i distriktene. Eksempler på dette er utflytting av statlige arbeidsplasser for å bidra til mer varierte arbeidsmarkeder, gode fritidstilbud, tilgang til skoler og barnehager, boliger og kulturtilbud.

Oppdatert kunnskapsgrunnlag

Distriktsnæringsutvalget er ett av to utvalg som ble varslet i Distriktsmeldingen som ble lagt frem av regjeringen høsten 2019. Det andre utvalget – Demografiutvalget – utreder konsekvensene av demografiutfordringer i distriktene. Utvalget som ledes av Victor Norman, er ventet å levere sin utredning nærmere jul 2020. I sum gir de to utvalgene et oppdatert kunnskapsgrunnlag til å videreutvikle distriktspolitikken.

Utvalgets mandat og medlemmer

Hensikten med utvalget har vært å utrede næringslivets betydning for å nå distriktspolitiske mål. I tillegg er utvalget bedt om å beskrive hva god lokal og regional næringspolitikk er og å synliggjøre hva som fremmer eller hemmer lønnsom næringsvirksomhet i distriktene.

I tillegg til utvalgsleder Svein Richard Brandtzæg, har utvalget bestått av følgende medlemmer:

  • Bergljot Landstad, regional- og næringssjef i Møre og Romsdal Fylkeskommune, Molde
  • Knut Sveinung Vareide, seniorforsker i Telemarksforsking, Bø i Telemark
  • Knut Arne Gurigard, daglig leder i Regionrådet for Hallingdal, Hemsedal
  • Kamilla Sharma, administrerende direktør i Innoventus Sør, Kristiansand
  • Merete Nygaard Kristiansen, administrerende direktør i Akvaplan-niva, Tromsø
  • Hanne Alstrup Velure, selvstendig næringsdrivende, Lesja

Utvalgets mandat og pressemelding kan leses her.