Historisk arkiv

Ny sanksjonslov trer i kraft

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Utenriksdepartementet

- Med den nye sanksjonsloven kan vi nå raskt og effektivt gjennomføre EUs restriktive tiltak som Norge slutter opp om, i norsk rett. Det gjelder blant annet EUs nye sanksjonsregime mot alvorlige menneskerettighetsovergrep. Samtidig vil loven styrke rettssikkerheten til personer som får sanksjoner rettet mot seg, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide.

Regjeringen har i dag satt i kraft lov om gjennomføring av internasjonale sanksjoner (sanksjonsloven), vedtatt av Stortinget 8. april 2021.

- Denne loven vil utvide regjeringens fullmakt til sammen med andre likesinnede land å innføre sanksjoner mot enkeltindivider som står bak eller er involvert i særlig alvorlige handlinger som det er viktig å reagere mot. Det gir mulighet til å gjennomføre tiltak mot personer som står bak alvorlige menneskerettighetsovergrep, truende cyberoperasjoner og bruk og spredning av kjemiske våpen, sier utenriksministeren.

Den nye sanksjonsloven erstatter to fullmaktslover fra 1968 og 2001, som frem til i dag har vært brukt til å gjennomføre i norsk rett folkerettslig, bindende FN-sanksjoner og EUs restriktive tiltak som Norge slutter opp om.

Den nye loven åpner for at regjeringen sammen med andre stater kan innføre sanksjoner mot individer og enheter som opptrer i strid med grunnleggende internasjonale normer. Norge har allerede politisk sluttet opp om EUs sanksjonsregimer mot personer eller enheter som anses ansvarlig for eller involvert i grove menneskerettsovergrep, alvorlige cyberoperasjoner og spredning og bruk av kjemiske våpen. Regjeringen har imidlertid ikke hatt lovhjemmel til å gjennomføre disse sanksjonene fullt ut i norsk rett. Den nye loven endrer dette, og regjeringen vil nå kunne vedta forskrifter for å gjennomføre alle tiltakene som er omfattet av de nevnte EU-sanksjonsregimene i norsk rett.

Videre styrker loven rettssikkerheten til fysiske og juridiske personer som er gjenstand for norsk gjennomføring av internasjonale sanksjoner (såkalte listeførte). Loven innfører for det første  en forvaltningsrettslig klageadgang for listeførte. For det andre gis listeførte som går til søksmål mot staten for å få prøvd gyldigheten av listeføringen, mulighet til å få oppnevnt en særskilt advokat. Ordningen med særskilt advokat skal ivareta mulighetene for kontradiksjon i tråd med menneskerettighetene og samtidig behovet for å hemmeligholde informasjon av hensyn til rikets sikkerhet eller forholdet til en fremmed stat.

Loven utvider også det geografiske virkeområdet for sanksjonslovgivningen til å omfatte Svalbard og Jan Mayen. Dette sikrer at brudd på norsk sanksjonslovgivning i, eller via, disse områdene kan straffes.