– Innvandring til Norge skal være kontrollert, rettferdig og bærekraftig. Ap-regjeringen mener at alle som oppholder seg i Norge skal ha avklart identitet. Det gir trygghet for folk og for samfunnet. Innføring av reglene i screeningforordningen vil bidra til å sikre dette, blant annet ved felles prosedyrer i Schengen-landene. Hvert lands myndighet skal avklare identitet og vurdere om personen utgjør en sikkerhetsrisiko, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen.

EUs nye avtale om asyl og migrasjon er en stor reform av hvordan EU håndterer asylsøknader og migrasjon. Reglene oppdaterer dagens system og innfører nye ordninger for asyl, migrasjon, kontroll ved EUs yttergrenser og retur av personer som ikke har lov til å oppholde seg i Schengen-området. Flere av disse reglene vil også gjelde for Norge gjennom våre avtaler med EU, blant annet screeningforordningen.

Som Schengen-medlem har Norge felles yttergrense med andre medlemsland. Screeningforordningen innfører felles prosedyrer og tidsfrister i Schengen-landene for undersøkelser av borgere fra land utenfor EU/EØS (tredjelandsborgere), som av ulike årsaker ikke har gjennomgått fullstendig grensekontroll ved ankomst til Schengen-området. Dette kan for eksempel være personer som oppholder seg ulovlig i Norge, eller personer som søker asyl her etter først å ha reist inn i Schengen-området irregulært.

Prosedyrene i screeningforordningen tilsvarer i stor grad prosedyrer som allerede finnes i Norge. Innføring av screening gir oss likevel mulighet til å styrke og effektivisere disse.

– Det har vært store utfordringer med å returnere personer som ikke har lovlig opphold i Norge. Ap-regjeringen tar flere grep for å styrke retur, samt sikre raskere utvisning av personer som ikke skal være i Norge. Disse reglene trekker i samme retning. De vil bidra til å forsterke samhandlingen mellom grensekontroll, utlendingssaksbehandling og retur, sier Aas-Hansen.

I screeningen skal politiet klarlegge tredjelandsborgerens identitet, og det skal avklares om utlendingen utgjør en sikkerhetsrisiko. Dette skal blant annet skje ved søk i både norske registre, relevante informasjonssystemer i EU og i opplysninger fra Interpol og Europol. Søk i det felles identitetsregisteret skal avdekke personer som er registrert med forskjellige identiteter i ulike systemer. Det skal også gjennomføres en enkel helse- og sårbarhetssjekk. Den skal avdekke om personen har behov for grunnleggende helsehjelp eller behov for tilpasninger i den videre behandlingen av saken. Helsesjekken skal også vise om personen må isoleres av hensyn til folkehelsen. Mens screeningen pågår, må personen holde seg tilgjengelig for myndighetene ved en screeninglokasjon.

Regjeringen har tidligere lagt frem et forslag om å gjennomføre flere andre rettsakter som inngår i EUs regelverkspakke for migrasjon og asyl og som vil gjelde for Norge; Eurodac-forordningen 2024, forordningen om asyl- og migrasjonshåndtering (AMMR) og krise- og force majeure-forordningen.