– Etterforskning av hvitvasking og heleri er et sentralt virkemiddel i bekjempelsen av all profittmotivert kriminalitet. Det er derfor viktig at vi har et regelverk som legger til rette for effektiv etterforskning og straffeforfølgning av slike lovbrudd, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap).

Rådet gis i oppdrag å foreta en helhetlig gjennomgang av straffelovens regler om heleri og hvitvasking og vurdere behovet for lovendringer. Rådet skal også vurdere om det bør innføres en egen straffebestemmelse om næringshvitvasking i norsk rett, for effektivt å ramme den som i næringsvirksomhet yter tjenester som kan være bistand til hvitvasking. En slik straffebestemmelse er innført i Sverige.

Straffelovrådet består av fire faste medlemmer med høy strafferettslig kompetanse.

Rådets faste medlemmer er:

  • Linda Gröning, professor ved Det juridiske fakultet, UiB
  • Anders Brosveet, advokat og partner i Elden Advokatfirma AS
  • Susann Funderud Skogvang, lagdommer i Hålogaland lagmannsrett
  • Runar Torgersen, førstestatsadvokat ved Riksadvokatembetet

I tillegg til de faste medlemmene, kan Justis- og beredskapsdepartementet ved behov supplere rådet med personer med særskilt kompetanse, som kan tre inn som medlemmer for det enkelte oppdrag. Departementet tar sikte på å oppnevne to supplerende medlemmer med særskilt og praktisk erfaring fra feltet.  

Straffelovrådet skal etter planen starte opp arbeidet etter sommeren 2026, med frist for å levere utredningen høsten 2027.

1.Bakgrunn

I Meld. St. 15 (2023–2024) Felles verdier – felles ansvar: Styrket innsats for forebygging og bekjempelse av økonomisk kriminalitet varsler regjeringen at den vil prioritere å styrke politiets arbeid mot hvitvasking og annen økonomisk kriminalitet. I meldingen vises det til at EU gjennom sine hvitvaskingsdirektiver legger til grunn at etterforskning av hvitvasking, herunder fratakelse av utbytte, er et effektivt virkemiddel mot all profittmotivert kriminalitet. Også Financial Action Task Force (FATF) mener at en effektfull bekjempelse av økonomisk kriminalitet måles gjennom innsatsen mot hvitvasking. Det fremgår av meldingen at andelen hvitvaskingssaker i Norge likevel er forholdsvis lav, og at politiet fortsatt i stor grad etterforsker primærlovbruddet fremfor den etterfølgende hvitvaskingshandlingen. Dette kan tilsi at det er et ubenyttet potensial i straffelovens regler om heleri og hvitvasking. I meldingen presenteres derfor ulike tiltak som kan bedre politiets muligheter til å gjennomføre effektive og mer konsentrerte heleri- og hvitvaskingsetterforskninger, særlig i saker om organisert profittmotivert kriminalitet, se Meld. St. 15 (2023–2024) punkt 12.3 side 100–103.

Riksadvokaten har i brev til departementet 22. september 2022 trukket frem enkelte utfordringer med straffelovens regulering av heleri og hvitvasking. I brevet viser riksadvokaten til at ren oppbevaring av utbytte fra straffbare handlinger ikke rammes av heleribestemmelsen i dag, og at straff for hvitvasking heller ikke er aktuelt hvis oppbevaringen av utbyttet utvilsomt skjer i egen interesse. Etter riksadvokatens syn er det gode argumenter for at loven bør ramme den rene oppbevaringen av utbytte fra straffbare handlinger, enten dette skjer i egen eller andres interesse. Riksadvokaten mener imidlertid at dette spørsmålet ikke bør vurderes isolert, og at det er behov for en bredere vurdering av straffelovens regler om heleri og hvitvasking, herunder grenseoppgangen mellom bestemmelsene.

For regjeringen er det viktig at straffebudene om hvitvasking og heleri har en hensiktsmessig utforming som legger til rette for effektiv straffeforfølgning av profittmotivert kriminalitet. Som varslet i stortingsmeldingen er det derfor ønskelig å gjennomgå og vurdere behovet for endringer i straffelovens regler på dette området. Videre er det ønskelig å vurdere om det bør innføres et eget straffebud om næringshvitvasking i norsk rett. Bakgrunnen for dette er at kriminelle nettverk ofte benytter profesjonelle aktører som pengemuldyr, ved at slike aktører stiller klientkontoer eller andre tjenester til disposisjon for hvitvasking. I Sverige er det innført et eget straffebud om næringshvitvasking for å ramme tilfeller der næringsdrivende tar en uakseptabel risiko med hensyn til at verdiene stammer fra straffbar virksomhet.

2. Nærmere om oppdraget

Straffelovrådet skal foreta en helhetlig gjennomgang av bestemmelsene om heleri og hvitvasking i straffeloven §§ 332 til 341 og vurdere behovet for lovendringer.

Rådet skal belyse og drøfte hvilke utfordringer som gjør seg gjeldende ved etterforskningen og straffeforfølgningen av heleri og hvitvasking, og om gjeldende regelverk er godt nok tilpasset disse utfordringene. Rådet skal vurdere hvordan heleri- og hvitvaskingsbestemmelsene bør utformes for å sikre en effektiv straffeforfølgning av profittmotivert kriminalitet. Rådet bes blant annet vurdere den nærmere grenseoppgangen mellom straffebestemmelsene, og om det er grunn til å videreføre systematikken med at heleri og hvitvasking er regulert i separate straffebud.

Som ledd i sine vurderinger skal rådet se hen til relevante internasjonale rettslige instrumenter om befatning med utbytte fra straffbare handlinger og den strafferettslige reguleringen av heleri og hvitvasking i andre land det er naturlig å sammenligne med. Konkrete forslag til lovendringer skal utarbeides og begrunnes. I den grad rådet anser det som nødvendig for å sikre en sammenhengende regulering og oppnå formålet om en mer effektiv straffeforfølgning, står rådet fritt til å foreslå endringer i andre bestemmelser i straffeloven eller i straffeprosessloven.

Straffelovrådet skal videre vurdere om det er behov for å innføre et nytt straffebud om næringshvitvasking i norsk rett, for effektivt å ramme den som i næringsvirksomhet yter tjenester som kan være bistand til hvitvasking. Ved vurderingen skal rådet særlig se hen til erfaringene fra Sverige med å innføre et slikt straffebud. Dersom rådet mener at det er behov for et nytt straffebud om næringshvitvasking, skal et forslag til en ny straffebestemmelse utformes og begrunnes.

Som ledd i utredningen er det naturlig at rådet innhenter erfaringer og innspill fra Økokrim og andre sentrale aktører på området.

Rådets forslag skal vurderes opp mot de grunnleggende kriminaliseringsprinsippene gjeldende straffelov bygger på, og rådet skal påse at regelverket er i samsvar med Norges internasjonale forpliktelser. Rådets lovforslag skal utformes med utgangspunkt i veilederen Lovteknikk og lovforberedelse (2000), jf. utredningsinstruksen punkt 4-1. Rådet skal utrede og vurdere virkningene av forslaget i tråd med utredningsinstruksen. Utredningen skal kunne sendes på alminnelig høring uten ytterligere utredning av departementet.

Departementet kan supplere og presisere mandatet dersom det anses hensiktsmessig, og rådet kan be departementet supplere og presisere mandatet ved behov.

Rådets budsjett fastsettes særskilt. Om godtgjøring gjelder de til enhver tid gjeldende bestemmelser i Statens personal­håndbok om godtgjøring mv. til leder, medlemmer og sekretærer i utvalg samt supplerende retningslinjer fastsatt av Justis- og beredskapsdepartementet. Om arkivordningen gjelder arkivforskrifta § 4 og utfyllende bestemmelser.

Straffelovrådet skal avgi sin utredning til Justis- og beredskapsdepartementet senest 1. november 2027.

Om siden / endringshistorikk

Oppdatert 8. september 2026 med: 

  1. Oppdragets mandat.
  2. Supplerende medlemmer til oppdraget er Håvard Kampen, førstestatsadvokat hos Økokrim, og Anne Marthe Bjønness, førsteamanuensis ved Politihøgskolen.  

Straffelovrådets arbeid

Straffelovrådet ble oppnevnt 14. juni 2019. Rådet skal utrede og legge frem forslag om endringer i straffelovgivningen etter nærmere oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet. Rådet har hittil avgitt utredninger om kriminalisering av deltakelse i og rekruttering til kriminelle grupper (NOU 2020: 4), inndragning av utbytte fra gjengkriminalitet (NOU 2020: 10), konfiskasjon av ting som har tilknytning til en straffbar handling (tilleggsutredning til NOU 2020: 10) og strafferettslig vern av den seksuelle selvbestemmelsesretten (NOU 2022: 21).