– Lånekassen er eit av velferdsstatens viktigaste verktøy for å sikre Noreg kompetanse, og gje den enkelte moglegheit for utdanning og arbeid. Det er 25 år sidan den førre heilskaplege gjennomgangen av studiestøtta, og mykje har endra seg sidan då. Utvalet vi i dag oppnemner skal vurdere korleis studiestøtta òg i framtida kan sikre lik rett til utdanning, for eit større mangfald av studentar. Dei har ein svært viktig jobb framfor seg, seier forskings- og høgare utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap).

Kvar femte nordmann er enten låntakar eller tilbakebetalar hos Lånekassen. Studieåret 2024-2025 vart det utbetalt

Første utgreiing på 25 år

Siste heilskaplege gjennomgang av Lånekassen sine ordningar vart gjort for 25 år sidan.

Sidan har studentane og arbeidslivet sine behov endra seg betydeleg, mellom anna slik:

  • talet på studentar har auka med 62 prosent sidan 2000, frå 186 000 til 301 900
  • stadig fleire vel å studere lenger og seinare i livet, medan dei fleste tidlegare var heiltidsstudentar som fullførte studium i 20-åra
  • stadig fleire studerer i kombinasjon med jobb eller etter å ha jobba nokre år. I fagskulane er til dømes 70 prosent av studentane vaksne med jobb ved sida

Sosial utjamning og barn i studietida

Aasland er oppteken av gode studievilkår for både heiltidsstudentar og deltidsstudentar. Ho er òg oppteken av at utdanningsnivået og økonomien til foreldra påverkar om barna tek høgare utdanning.

– Vi har framleis ein stor jobb å gjere med sosial mobilitet. Vi vil ikkje ha eit samfunn der moglegheita til høgare utdanning berre er for barn av dei høgt utdanna. I dag veit vi ikkje nok om dagens studiestøtteordning bidreg til å gje alle like moglegheiter til utdanning, seier Aasland.

– Utvalet skal òg sjå på korleis vi kan legge betre til rette for studentar med barn og for dei som ønsker å stifte familie i studietida, legg forskings- og høgare utdanningsministeren til.

Kyrre Lekve skal leie utvalet

Utvalet er samansett av ekspertar, hovudorganisasjonar for arbeidstakarar og arbeidsgivarar og elev- og studentorganisasjonar. Tilrådingane vert lagde fram sommaren 2027.

Utvalet skal ha ei referansegruppe der partane i arbeidslivet, studentorganisasjonar og interesseorganisasjonar skal vere inkluderte.

– Utdanningsstøtta har i mange år bidrege til like moglegheiter for utdanning til alle og den kompetansen Noreg treng. No må vi sjå på korleis utdanningsstøtta framleis skal bidra til dette, og eg ser fram til å gå i gang med dette arbeidet saman med medlemmane i utvalet, seier Kyrre Lekve, utvalsleiar og direktør for Institutt for samfunnsforsking.

Dette er medlemmane i utvalet

  • Kyrre Lekve, direktør, Nesodden (utvalsleiar)
  • Hans Henrik Scheel, spesialrådgivar, Bærum
  • Yngvar Åsholt, kunnskapsdirektør, Asker
  • Ida Drange, førsteamanuensis, Oslo
  • Ivar Bühring Prestbakmo, seniorrådgivar, Salangen
  • Lene Westgaard-Halle, administrerande direktør, Larvik
  • Seunn Smith-Tønnessen, universitetsdirektør, Kristiansand
  • Martine Løkken Svendsen, leiar for Elevorganisasjonen, Oslo
  • Sigve Næss Røtvold, leiar for Norsk Studentorganisasjon, Oslo
  • Tord Hauge, rådgivar, Oslo
  • Trude Tinnlund, LO-sekretær, Fredrikstad

Dette skal utvalet greie ut

Utvalet skal foreslå korleis utdanningsstøtta kan vidareutviklast, slik at ordningane støttar opp om følgande mål:

  • fremje sosial utjamning og rekruttering til utdanning frå ulike samfunnsgrupper
  • legge til rette for heiltidsstudentar og -elevar
  • legge til rette for at studentar får arbeidserfaring
  • legge til rette for studentar med barn
  • bidra til å møte samfunnet og arbeidslivets behov for kompetanse, inkludert internasjonal kompetanse
  • gje moglegheiter til at vaksne kan lære heile livet
  • fremje effektive utdanningsløp og god balanse mellom utdanning og arbeid
  • bidra til god balanse mellom helsefagleg utdanning teke i Noreg og helsefagleg utdanning teke i utlandet
  • gje føremålstenleg arbeidsdeling med andre støtteordningar og ytingar, som til dømes NAV, arbeidsgivarar og andre offentlege aktørar

Nøkkelinformasjon om utdanningsstøtta

  • Utdanningsstøtta omfattar låne- og stipendordningar for å finansiere livsopphald og studieavgifter under utdanning, samt sosiale ordningar for tilbakebetaling av lån. Utdanningsstøtta vert forvalta av Lånekassen
  • Den siste heilskaplege gjennomgangen av utdanningsstøttesystemet vart gjort for over 20 år sidan (NOU 1999:33)
  • Lånekassen har om lag 1,2 millionar brukarar. Av desse er om lag 400 000 mottakarar av lån og stipend og om lag 800 000 er tilbakebetalarar
  • For studieåret 2025–2026 kan ein heiltidsstudent få utbetalt 166 859 kr per år i basislån. Opp til 40 prosent av basislånet (66 744 kroner) kan gjerast om til stipend
  • Utdanningsstøtta gjeld for dei som tek høgare utdanning og høgare yrkesfagleg utdanning, i inn- og utland. Ho gjeld òg for elevar og vaksne deltakarar i vidaregåande opplæring, førebuande opplæring for vaksne, elevar ved folkehøgskular og godkjende privatskular og ei rekkje andre formelle utdanningar, samt noko ikkje-formell opplæring

Slik har studentar endra seg sidan 2000

  • Talet på studentar ved universitet og høgskular i Noreg har auka med 62 prosent sidan 2000, frå 186 000 til 301 900
  • Talet på studentar i høgare yrkesfagleg utdanning har auka frå om lag 15 000 i 2011 til over 62 000 i 2024. Blant desse utgjer i dag 59 prosent studentar over 30 år
  • Stadig fleire vel å studere på fleksible utdanningar (nett-, deltids- og samlingsbasert). Totalt var det om lag 83 000 studentar som gjorde dette i 2024
  • Talet på studentar på nettbaserte undervisningstilbod var 30 500 i 2024