Nytt vekstsystem i havbruksnæringen på høring

Nærings- og fiskeridepartementet har i dag sendt på høring forslag til nytt regelverk for å implementere vekstsystemet som ble foreslått i stortingsmeldingen om vekst i havbruksnæringen. Vekst skal styres gjennom en handlingsregel, miljøindikatorer og inndeling i produksjonsområder.

- Regjeringen ønsker en miljømessig forsvarlig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett. Det nye systemet skal sørge for at veksten bare kommer der miljøsituasjonen tillater det. Med utsendelsen av dette forslaget er vi et skritt nærmere å få på plass mer forutsigbare og fremtidsrettede rammebetingelser for en av Norges viktigste eksportnæringer, sier fiskeriminister Per Sandberg.

Forslaget innebærer at det etableres 12 produksjonsområder langs kysten. I høringsnotatet er det blant annet foreslått regler for å bestemme hvilket produksjonsområde hver enkelt tillatelse blir hjemmehørende i, samt hvordan tillatelsene kan utnyttes innenfor og på tvers av produksjonsområdene.

- Vi har i arbeidet med dette forslaget fått mange innspill til hvordan produksjonsområdene bør se ut geografisk, og hvilke regler som bør gjelde for utnyttelse av tillatelser innenfor og mellom produksjonsområdene. Jeg er klar over at dette har stor betydning for næringen, og vi ønsker derfor å høre flere alternativer for fleksibilitet og unntak fra handlingsreglene, slik at vi får bedre grunnlag for å ta en beslutning til høsten, sier fiskeriministeren.

Om forslaget og videre prosess

Frist for å inngi høringsuttalelse er 21. september 2016. Parallelt med høringen gjennomføres det også testing av ulike modeller som skal danne grunnlag for vurderingene etter trafikklyssystemet. Den prosessen koordineres av Havforskningsinstituttet, med Veterinærinstituttet og  en rekke andre relevante forsknings- og kunnskapsinstitusjoner involvert. Store deler av vederlaget ved tildeling av økt kapasitet vil tilfalle kommunene gjennom Havbruksfondet. Nærings- og fiskeridepartementet tar sikte på at den første vurderingen av om det skal foretas kapasitetsjusteringer i det nye systemet skal skje i 2017.

I korte trekk foreslås følgende:

  • Det etableres 12 produksjonsområder langs kysten::
    1. Svenskegrensen til Karmøy
    2. Karmøy til Sotra
    3. Nordhordland til Stadt
    4. Stadt til Hustadvika
    5. Nordmøre og Sør-Trøndelag
    6. Nord-Trøndelag med Bindal
    7. Helgeland og Salten (uten Skjerstadfjorden)
    8. Vestfjorden og Vesterålen
    9. Andøya til Senja
    10. Kvaløya til Loppa
    11. Vest-Finnmark
    12. Øst-Finnmark
Nytt vekstsystem i havbruksnæringen på høring
  • Hver tillatelse til kommersielt matfiskoppdrett innplasseres i ett av disse områdene. Hovedregelen for innplassering er at tillatelsen plasseres i det området der lokalitetene den er klarert for er plassert. Dersom tillatelsen er knyttet til lokaliteter som er lokalisert i flere produksjonsområder, kan innehaveren velge innen en gitt frist. Det er foreslått visse unntak fra dette.
  • Det er som hovedregel ikke tillatt å flytte tillatelser mellom produksjonsområder. En tillatelse kan kun utnyttes i det området tillatelsen er hjemmehørende, men det er ulike unntak fra dette, herunder:

-        Ordningen med interregionalt biomassetak videreføres. En tillatelse som omfattes av ordningen kan utnyttes i inntil 3 produksjonsområder.

-        Departementet ønsker i tillegg å høre to andre ordninger som, dersom en av de blir innført, kan gi økt fleksibilitet for oppdrettere. Disse vil ev. komme i tillegg til ordningen med interregionalt biomassetak.       

  1. Interregionalt biomassetak i to tilgrensende produksjonsområder (det hjemmehørende området og et tilgrensende område) for oppdrettere som videreforedler minimum 15 % av sin produserte fisk i kystdistrikt i Norge, enten i egen eller hos annen virksomhet.
  2. En generell adgang til å utnytte en tillatelse innenfor produksjonsområdet den tilhører og ett tilgrensende produksjonsområde.
  • Det foreslås unntak fra handlingsregelen, der tillatelsen får økt sin MTB, uavhengig av situasjonen ellers i produksjonsområdet, med 6 % annet hvert år. Departementet beskriver i dette høringsbrevet ulike alternativer til unntaksordning, uten at det er tatt endelig stilling til alternativene.
  1. Ingen voksne hunnlus og ingen medikamentell behandling.
  2. Ikke mer enn 0,1 voksne hunnlus i perioden 1. april – 30. september og ingen medikamentell behandling.
  3. Ikke mer enn 0,1 voksne hunnlus i perioden 1. april – 30. september og maksimalt 1 medikamentell behandling.
  4. Ikke mer enn 0,2 voksne hunnlus i perioden 1. april – 30. september og maksimalt 2 medikamentelle behandlinger.

I tillegg foreslår departementet et alternativ der Skjerstadfjorden unntas fra handlingsregelen, på grunn av dette områdets særlige karakter.