– Jeg er glad for å se at 2024 var et godt år for bøndene i Norge. Med de relativt gode avlingene, kombinert med regjeringens satsing på jordbruket, var det et forventet resultat. Det er også gledelig å se de høye investeringene i næringen, som et tegn på satsingsvilje og optimisme, samtidig som gjeldsgraden har gått noe ned, sier landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen.

– Driftsgranskningene viser tall for 2024. Regjeringen har i jordbruksoppgjørene forhandlet frem gode inntektsmuligheter også for 2025 og 2026, fortsetter statsråden.

Tallene fra Driftsgranskningene viser at årsresultatet per familieårsverk har økt med 51 prosent fra 2023 til 2024. Produksjonsinntektene per bruk økte i snitt med 15 prosent samtidig som kostnadene økte med 8 prosent. Størst var reduksjonen i utgifter til kunstgjødsel og kalk, som gikk ned med 12 prosent, mens kostnadene til andre innsatsfaktorer økte moderat.

Jordbruksinntekten økte for alle de store driftsformer. Etter et rekordår i 2022, var avlingsåret 2023 preget av svært dårlig vær, noe som særlig påvirket inntektene til kornprodusentene. I 2024 var det gode kornavlinger, selv om de var noe lavere enn i 2022. Inntektene fra planteproduksjon økte med 55 prosent fra 2023 til 2024.

For produsenter med melk og storfeslakt økte det totale vederlaget med 45 prosent, hovedsakelig som følge av økning både i melkeleveranser og melkepris. For sau gikk husdyrinntektene noe ned, mens produksjonstilskuddene økte.

Tallene viser også at nettoinvesteringene i jordbruket var store i 2024, og økte med 12 prosent. Driftsoverskuddet fra skog økte med 51 prosent for alle brukene som deltar i driftsgranskningene. Gjelden per bruk økte med 7 prosent, som følge av økte nettoinvesteringer, men gjeldsprosenten gikk marginalt ned fra 2023 til 2024.

Driftsgranskningene baserer seg på regnskapene til 932 tilfeldig trukket gårdsbruk over hele landet. Formålet er å vise resultat og utvikling i inntektene fra bruk der jordbruks- og skogbruksinntektene har et vesentlig omfang.