Omstillingens tid

NHO og NFDs indre markeds konferanse, Oslo, 30. november 2015

Statsråd Vidar Helgesens innlegg på NFD og NHOs seminar om det indre marked i Oslo 30. november 2015.

Statsråd Vidar Helgesen holdt innlegg på NHO og NFDs seminar om det indre marked 30. november 2015. Foto: Rune Bjåstad, UD
  • Takk for invitasjonen. Fint å være her. En viktig møteplass og diskusjonsarena - 6. år på rad.
  • I en tid hvor vi snakker mye om omstilling, er det verdt å minne oss om at etableringen av det indre marked også var et svar på en omstilling. Det var et svar på datidens eurosklerose og behovet for å få fortgang i europeisk økonomi.
  • Det indre marked er bunnplanken i det europeiske samarbeidet. En bunnplanke som bare har blitt viktigere i lys av de utfordringene Europa står overfor i dag. Det gjelder i EU og det gjelder i Norge.
  • I mange år løftet inntektene fra olje- og gassvirksomheten etterspørselen etter varer og tjenester i norsk økonomi. Lave renter og periodevis høy vekst hos viktige handelspartnere trakk i samme retning.
  • Vi visste at oljen ikke for alltid ville være drivkraften i norsk økonomi, men vi visste ikke at omstillingen skulle skje så fort. Det kraftige oljeprisfallet i fjor høst, og den følgende nedgangen i olje- og gassvirksomheten, varslet for alvor overgangen fra særstilling til omstilling. Vi står nå i en ny virkelighet.
  • I tillegg er det andre faktorer som trekker i samme retning. Klimaendringene tvinger frem behovet for et grønt skifte og overgangen til et lavutslippssamfunn. En rivende digital utvikling gjør at vi også må omstille oss til fremtidens digitaliserte samfunn og næringsliv.
  • Men kravet til omstilling og innovasjon har først og fremst store iboende muligheter – forutsatt at vi tar de riktige og viktige valgene nå.
  • Regjeringen har vært tydelig på at norsk økonomi trenger flere ben å stå på.
  • Omstilling betyr ikke at vi skal legge ned den betydelige og viktige olje- og gassaktiviteten. Oljenæringen vil fortsatt være svært viktig for norsk økonomi i mange tiår fremover. Men den vil ikke lenger være en like sterk vekstmotor. Vi er allerede i gang med å sikre at også andre næringer i Norge vokser seg større og sterkere, skaper større verdier, og enda flere arbeidsplasser.
  • En illustrasjon: For to år siden utgjorde markedsverdien av de 10 største oljerelaterte selskapene på Oslo børs 280 milliarder kroner. Tilsvarende var de 10 største sjømatrelaterte selskapene verdt om lag 50 milliarder. I dag er verdien av de to gruppene om lag den samme, rundt 120 milliarder kroner. Det var det ikke mange som ville veddet på for kort tid siden. Men det viser også at vi har andre sektorer enn olje og gass som vi kan bygge på.

[Hvordan?]

  • Vi er nødt til å sette inn tiltak for vekst i private, konkurranseutsatte næringer. Det er ikke vi politikere som skal bestemme hvordan norsk næringsliv skal utvikle seg, og hvilke næringsveier som skal bli «den nye oljen». Dette klarer næringslivet og forskningsmiljøene aller best på egenhånd.
  • Men; som politikere skal vi legge til rette for økt næringsaktivitet og for nyskaping.
  • Det viktigste svaret fra regjeringen i årets statsbudsjett er tiltak for den langsiktige omstillingen; investeringer i samferdsel, forskning og innovasjon, kunnskap og vekstfremmende skattelettelser.
  • Vi har også videreført og forsterket et forenklingsprosjekt hvor man gjennom moderne og enklere løsninger øker konkurransekraften til både næringsliv og forvaltning. Næringslivets kostnader for å oppfylle lover og regler skal reduseres med 25 % før utløpet av regjeringsperioden.
  • Omstilling er ikke lett. Det krever aktører som tør ta nye valg. Og gjerne risikofylte valg. Norsk næringsliv har gjennom mange år vist seg omstillingsdyktig, og har greid å gjennomføre fremtidsrettede og lønnsomme omstillinger.

[Ligger svaret i Europa?] 

  • Norge er, med en liten og åpen økonomi, tett knyttet til utviklingen internasjonalt.
  • Ikke minst er vi tett knyttet til Europa. EU er Norges klart største handelspartner, og det indre marked er vårt eget hjemmemarked. Utviklingen i Europa har derfor direkte betydning for oss.
  • Vi er ikke alene om å snakke om omstilling. I Europa har man siden finanskrisen sett behov for nye løsninger. Dette skyldes både den aktuelle økonomiske situasjonen og mer langsiktige utfordringer – som den demografiske utviklingen, og behovet for å forberede overgangen til et høyteknologisk lavutslippssamfunn.
  • Et velfungerende indre marked er som sagt bunnplanken i hele EU-samarbeidet. Et åpent og velfungerende marked er likevel ingen selvfølge, og det finnes fortsatt en rekke hindringer.
  • Kommisjonens strategi for videreutvikling av det indre marked er et forsøk på å svare på noen av disse utfordringene. Denne strategien har allerede vært diskutert her i dag, så jeg vil ikke gå videre inn på den. I stedet vil jeg kort ta for meg tre andre sentrale tema for omstilling i dagens Europa.
  • Forenkling: Myndighetenes oppgave er å legge til rette for ny vekst og nyskapende virksomhet. Det betyr at regelverket må være tilpasset det samfunnet vi lever i, og at vi ikke må pålegge små og store næringsaktører unødvendige byrder eller oppgaver. Samtidig må vi selvsagt sørge for at sosiale og miljømessige standarder opprettholdes og etterleves.
  • Fra norsk side støtter vi helhjertet opp om Kommisjonens agenda for bedre regelverksutforming og om REFIT-programmet for gjennomgang og forbedring av allerede eksisterende lovgiving. Omfanget av EU-lovgivingen har økt enormt gjennom årene, og det er et stort potensiale for forenkling og forbedring.
  • Grønt skifte: Overgang til et lavutslippssamfunn er helt nødvendig dersom vi skal kunne møte klimautfordringene. Dette er trolig den mest alvorlige samfunnsoppgaven vi står ovenfor i vår levetid.
  • EU har gått foran med en ambisiøs klimapolitikk. Vi har signalisert et ønske om å oppfylle vår del av forpliktelsene i en internasjonal avtale om utslippsreduksjon som en del av EUs utslippsområde.
  • Dette vil innebære ambisiøse kutt, både innenfor det som tradisjonelt har vært omfattet av kvoteutslipp og innenfor andre sektorer. Ulike tiltak vil være nødvendig for å oppnå disse kuttene, noen nasjonale mens andre vil måtte skje på EU-nivå.
  • Felles for dem alle er at de må bidra til en nødvendig omstilling og at de – så langt som mulig – må lede til ny vekst i nye næringer.
  • Vår digitale fremtid: Omstilling innebærer også å forberede seg på fremtidens samfunn. Vi må utnytte de mulighetene som ny teknologi og nye arbeidsmåter gir oss. Gjennomføring av et reelt digitalt indre marked er et av Kommisjonens mest sentrale satsningsområder. Vi er enige i ambisjonen om å fjerne flest mulige nasjonale hindringer for så vel tradisjonell netthandel som handel med digitalt innhold. Her har vi fortsatt en lang vei å gå.
  • Digital omstilling handler også om mer. Det handler blant annet om å organisere samfunnet på en slik måte at mest mulig av kontakten mellom næringsliv og offentlige myndigheter kan skje digitalt og uten unødvendig dobbeltarbeid. Det handler om å sikre en god og forsvarlig informasjonshåndtering både i privat og offentlig sektor. Og det handler om å legge til rette for en ny digital industripolitikk, hvor gamle prosesser og metoder erstattes med ny teknologi og nye løsninger.
  • Dette bringer meg over til temaet innovasjonspolitikk. Norge deltar, som dere vet, i EUs forsknings- og innovasjonsprogram, hvor Horisont 2020 er det største og mest kjente.
  • Regjeringen har en uttalt målsetting om at vi skal bli bedre på å utnytte de mulighetene som ligger i denne deltakelsen, og her er vi allerede godt på vei.
  • Samtidig er det viktig å legge til at EU er i ferd med å endre innretningen på sin politikk på dette området, fra fokus på tradisjonelt forskningssamarbeid til mer anvendt og næringsrettet innovasjonsfremme. Den sentrale aktøren på dette området her i Norge er selvsagt Innovasjon Norge, og derfor passer det godt at neste taler er Anita Krohn Traaseth.
  • Takk for oppmerksomheten!