– Vi må få kontroll med plastforurensningen.  Det har vi ikke i dag. Verdenshavene fylles opp av plastavfall, og selv i menneskekroppen finner vi plast. Plastproblemet kan ikke løses av et eller to land aleine. Vi trenger en internasjonal bindende avtale, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

Det har vært vanskelig å oppnå enighet i forhandlingene som har pågått siden 2022. Særlig har diskusjonene rundt å redusere forbruket og produksjonen av plast, samt å slutte å bruke farlige kjemikalier i plasten, vært krevende.

Det har også vært harde diskusjoner om hvordan avtalen skal utformes. Noen land ønsker seg en uforpliktende avtale. De mener det bør være opp til hvert enkelt land å melde inn hva de ønsker å gjøre for å redusere plastforurensningen.

 Andre land, deriblant Norge, ønsker en sterk avtale som kan bekjempe alle former for plastforurensning. 

Norge har vært en pådriver i plastforhandlingene.  Vi har blant annet ledet en høyambisjonskoalisjon sammen med Rwanda for å drive forhandlingene mot en sterkest mulig avtale. Koalisjonen teller 71 medlemmer og representerer land fra alle verdens regioner.

– Vi må finne et felles ståsted som gir verden en avtale som stanser videre plastforurensning. Den politiske situasjonen i verden gjør forhandlinger mer krevende. Men jeg tror et klart flertall av verdens land ønsker å lande en effektiv og bindende avtale. Det blir oppgaven i Genève, sier Bjelland Eriksen.

Noen av de viktigste temaene under forhandlingene vil være:

  • redusere forbruket av plast i verden
  • forby enkelte plastprodukter som for eksempel engangsplast
  • forby de farligste kjemikaliene tilsatt i plastprodukter
  • få bedre avfallshåndtering for å unngå at plastavfall havner i naturen og fremme en mer sirkulær plastøkonomi
  • diskutere ansvarsfordeling og finansiering av tiltak. Det gjelder spesielt for utviklingsland som ofte mangler nødvendige ressurser for å håndtere plastavfall effektivt.

FAKTA OM PLASTFORHANDLINGENE

Plast er en av verdens raskest voksende miljøproblemer:

Store mengder plast ender naturen på land, i vassdragene og i havet og blir til marin forsøpling. Plasten kan bli værende i havet i hundrevis av år og skade dyr og mennesker.

FNs miljøprogram anslår at mellom 9–23 millioner tonn plast havner i havet hvert år. Det er stor usikkerhet i disse anslagene.

FNs miljøprogram anslår også at mengdene plastavfall som årlig vil havne i miljøet og i havet fram mot 2040 kan nesten dobles, dersom det ikke settes inn tiltak for å begrense tilførselen.

I produksjonen av plast tilsettes ulike kjemikalier. Mange av disse er giftige for mennesker og dyr.

Plast brytes til slutt ned til ørsmå partikler, mikroplast. Mikroplast kan også være produsert industrielt til bruk, for eksempel i kosmetikk.

Mikroplast finnes i dag over alt, i havene, i drikkevann og i luften vi puster inn. Vi finner også mikroplast i kroppen til mennesker og dyr. Vi vet ennå ikke nok om hvilke helseeffekter mikroplast har.

Plastforhandlingene foregår i Geneve 5.-14. august 2025. Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen vil lede den norske delegasjonen under den såkalte høynivådelen fra 12.-14. august.

Bakgrunnen for forhandlingene er at FNs miljøforsamling vedtok å utvikle en internasjonal rettslig bindende avtale for å bekjempe plastforurensning i 2022. Dette arbeidet blir ledet av det såkalte Intergovernmental Negotiating Committee (INC) som er nedsatt av FNs miljøforsamling. Det har vært totalt fem forhandlingsrunder.  Møtet i Genève er andre delen av den den femte forhandlingsrunden og kalles ofte INC- 5.2

Norge leder en høyambisjonskoalisjon sammen med Rwanda for å drive forhandlingene mot en sterkest mulig avtale. Koalisjonen teller nå 71 medlemmer og representerer land fra alle verdens regioner.