Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2020

Regjeringen legger i dag fram den årlige meldingen om eksporten av forsvarsmateriell. I 2020 eksporterte norske bedrifter våpen og militært utstyr for om lag 6,2 milliarder kroner, mot om lag 4,5 milliarder i 2019.

- Norsk forsvarsindustri er på flere områder ledende internasjonalt. Dette er viktig for forsvarsevnen vår og skaper arbeidsplasser over hele Norge. Regjeringens mål er å sikre mest mulig forutsigbare vilkår for næringslivet innenfor rammen av et ansvarlig og strengt eksportkontrollregelverk, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide.

Norge fører en streng «føre-var»-linje, og terskelen for å avslå en eksportlisens er lav. Norge er også et av de landene som utviser størst åpenhet om eksport av forsvarsmateriell.

- Regjeringen er svært opptatt av å videreføre åpenhet både om eksporten av forsvarsmateriell og om hvordan Utenriksdepartementet praktiserer retningslinjene, sier Eriksen Søreide.

Meldingen gir informasjon om den faktiske eksporten av forsvarsmateriell fra Norge og redegjør for eksportkontrollregelverket og regjeringens politikk på eksportkontrollområdet.

Eksporten i 2020

Det ble eksportert våpen, ammunisjon og annet militært materiell for om lag 6,2 milliarder kroner i 2020, en økning på 36 prosent sammenlignet med 2019. Eksporten av flerbruksvarer til militær bruk økte med 21 prosent. Samlet var det en økning i eksporten av forsvarsmateriell og flerbruksvarer til militær sluttbruk på 35 prosent. Det ble gitt avslag på 27 søknader om eksportlisens i 2020.

Medlemslandene i Nato, Sverige og Finland er fortsatt de største mottakerne av forsvarsmateriell fra Norge. I 2020 utgjorde eksporten av våpen og ammunisjon til Nato-land, Sverige og Finland omlag 86 prosent av den totale eksporten. Eksporten av annet militært materiell til disse landene utgjorde 88 prosent i 2020.

Økningen i eksporten av våpen og militært utstyr (såkalt A-materiell) fra 2019 til 2020, skyldes i stor grad eksport av luftvernsystemer og deler til slike systemer til Indonesia og Litauen for henholdsvis om lag 531 og 817 millioner kroner i 2020.  

Fordi det i mange tilfeller dreier seg om store kontrakter med leveranser som fordeles ujevnt over lang tid, varierer verdien av eksporten betydelig fra år til år.

Styrker samarbeid med relevante etater

Meldingen omtaler også samarbeid med andre norske myndigheter og med næringslivet, sanksjoner og restriktive tiltak, og internasjonalt arbeid med eksportkontroll og ikke-spredning. Det er viktig for Norge å fremme enighet om strenge internasjonale standarder for kontroll med eksporten av strategiske varer og teknologi.

I år er departementets ulike tiltak for å følge opp Riksrevisjonens undersøkelse av den strategiske eksportkontrollen i 2016-2018 særlig omtalt. Riksrevisjonens rapport ble presentert i februar i år. Siden 2018 har Utenriksdepartementet gjennomført flere tiltak å bedre dokumentasjon og skriftlighet, og har blant annet startet anskaffelsen av nytt saksbehandlingssystem. Departementet arbeider også for å styrke samarbeidet med Politiets sikkerhetstjeneste, Etterretningstjenesten og Tolletaten innenfor eksportkontroll og ikke-spredning.

Økt kontroll med kunnskapsoverføring

Kontroll med  kunnskapsoverføring er et viktig spørsmål i det internasjonale ikke-spredningssamarbeidet. For å unngå at visse land tilegner seg teknologi for militære formål, er det nødvendig å styrke denne kontrollen.

- Norske kunnskaps- og teknologimiljøer utsettes for forsøk på omgåelse av eksportkontrollregelverket. Dette kan gjelde både kunnskap relatert til konvensjonelle våpen og til masseødeleggelsesvåpen. Utenriksdepartementet er nå i gang med å revidere forskriften om eksportkontroll for å avklare hvordan kontrollen med kunnskapsoverføring kan styrkes og defineres tydeligere i regelverket, sier utenriksministeren.

Meldingen redegjør for det pågående arbeidet, og hva kunnskapseksportører i næringslivet og akademia kan forvente.