Enighet om EØS-midler til Polen

Norge har i dag inngått nye omfattende samarbeidsavtaler om EØS-midler til Polen på 809,3 millioner euro. Næringsliv og innovasjon blir kraftig styrket. Viktige satsinger på justissektoren, energi- og klimatiltak, samt sivilt samfunn videreføres .

– Jeg er glad for at vi har kommet til enighet om rammene for en ny periode med EØS-midler til Polen. Vi ser frem til å videreføre det viktige arbeidet fra forrige periode, samt å styrke innsatsen for næringsliv, forskning og lokal utvikling, sier EØS- og EU-minister Marit Berger Røsland.

Samarbeidsavtalene gjelder for perioden 2014-2021, og med 809,3 millioner euro er Polen fortsatt det største mottakerlandet av EØS-midler.

- Forhandlingene om en ny periode med EØS-midler har tidvis vært krevende. Jeg er spesielt glad for at vi har sikret fortsatt uavhengig og sterk støtte til sivilt samfunn, sier Berger Røsland.

I den nye avtalen deles fondet til sivilt samfunn i to, et nasjonalt og et regionalt fond, på henholdsvis 30 millioner euro og 23 millioner euro. Begge fondene skal ledes av uavhengige operatører uten kobling til myndighetene, og velges etter åpne utlysninger.

EOS-avtale-Polen
EØS- og EU-minister Marit Berger Røsland sammen med Islands ambassadør til Polen, Martin Eyjolfsson (t.v.) og Polens statssekretær i Utviklingsdepartementet, Jerzy Kwieciński (t.h.). Foto: Siri Svendsen, UD

Muligheter for norske aktører

Polen er en viktig handelspartner og polakker utgjør den største gruppen utlendinger i Norge. EØS-midlene bidrar til å styrke bilateralt samarbeid innen mange sektorer, og 13 norske fagetater vil delta i utvikling og gjennomføring av programmene. Det er viktig å videreutvikle og skape nye nettverk som kan bidra til positiv utvikling, særlig i en tid der enkelte utviklingstrekk i Polen gir grunn til bekymring.

– Mange norske aktører kan dra nytte av samarbeidsmulighetene som EØS-midlene gir. I forrige periode fikk flere norske bedrifter etablert gode forbindelser til Polen gjennom prosjektsamarbeid. Vi håper at enda flere norske aktører vil benytte seg av disse mulighetene i den nye perioden med EØS-midler, sier Berger Røsland.

Satsingsområder

Næringsliv og innovasjon blir kraftig styrket med grønn innovasjon og blå vekst som prioriterte områder. Innovasjon Norge får en sentral rolle, ikke minst for å engasjere flere norske bedrifter i samarbeidsprosjekter. Innovasjon Norge skal også drifte fondet til sosial dialog og anstendig arbeid, hvor et av tiltakene er et samarbeid mellom arbeidstilsynene i Norge og Polen om å motarbeide arbeidslivskriminalitet.

Satsingen på justissektoren videreføres, med særlig vekt på fengsel- og domstolsamarbeid. Flere norske institusjoner er involvert, blant annet Justis- og beredskapsdepartementet, Domstolsadministrasjonen og Kriminalomsorgsdirektoratet.

Miljø-, energi- og klimatiltak er fortsatt høyt prioritert. Det vil blant annet settes av midler til forskning på karbonfangst og lagring.

Kulturarv og kulturutveksling forblir viktig, og både Riksantikvaren og Kulturrådet er engasjert som programpartnere. Blant prosjektene som videreføres er samarbeidet mellom norske partnere og Museet for polske jøders historie, Polin.

Fakta om EØS-midlene

  • Gjennom EØS-avtalen er Norge en del av det indre marked i Europa.
  • Avtalen har en felles målsetting om å redusere sosiale og økonomiske ulikheter i Europa og styrke samarbeidet mellom landene.
  • EØS-midlene er Norges bidrag til dette.
  • EØS-midlene utgjør 2,8 milliarder euro for perioden 2014-2021 og er fordelt på 15 mottakerland.
  • Norge finansierer om lag 98 prosent, mens Island og Liechtenstein står for resten av bidraget.

Se vedlagte faktaark for oversikt over programmer som skal gjennomføres i Polen.

 

Til toppen