Felles innsats for bærekraftsmålene i utviklingspolitikken

- Det overordnede målet for norsk bistand er å bekjempe fattigdom og lindre nød. FNs bærekraftsmål samler verden til felles innsats for å utrydde fattigdom innen 2030. Med stortingsmeldingen «Felles ansvar for felles fremtid. Bærekraftsmålene og norsk utviklingspolitikk» legger regjeringen frem en helhetlig utviklingspolitikk som skal være Norges bidrag til at FNs ambisiøse mål nås, sier utenriksminister Børge Brende.

FNs bærekraftsmål samler verden til felles innsats for å utrydde fattigdom innen 2030. Bistand er ikke nok for å nå bærekraftsmålene, derfor må større kapitalstrømmer mobiliseres. Myndigheter, næringsliv og frivillige organisasjoner må spille på lag.

- Regjeringens forslag om å doble norsk bistand til fornybar energi er et eksempel på hvordan vi kan mobilisere privat finansiering. Ved at bistand bidrar til å skape bedre rammevilkår og avlaste risiko, øker mulighetene for kommersielle investeringer i fornybar kraftproduksjon. I partnerskap med privat sektor kan vi dermed skape jobber, skatteinntekter og en grønn utvikling i fattige land, sier utenriksminister Brende.

Bærekraftsmålene viser hvordan alle land er gjensidig avhengige av hverandre. Investeringer i fellesgoder som global helse, sikkerhet og klima er nødvendig for sosial og økonomisk utvikling i alle land.

- Gjennom norsk bistand bidrar vi til investeringer i fellesgoder som helse og klimatiltak i utviklingsland. Regjeringen foreslår blant annet å øke finansiering til klimatiltak og å satse på utvikling av nye vaksiner og arbeid mot antibiotikaresistens innenfor global helse, sier Brende.

De aller fattigste lever i områder med høy grad av sårbarhet. Omlag 1,6 milliarder mennesker lever i dag i sårbare situasjoner. Dette er bakgrunnen for at regjeringen øker innsatsen i land og regioner preget av sårbarhet.

- Afrika skal fortsatt motta mest norsk bistand. Ekstrem fattigdom, flyktningestrømmer, spredning av ekstremisme og terror utgjør en enorm risiko for de allerede sårbare statene sør for Sahara og nabolandene, og hindrer bærekraftig utvikling. Regjeringen vil derfor trappe opp innsatsen i områder med høy grad av sårbarhet, sier utenriksminister Brende.

Regjeringen vil også arbeide mer langsiktig med humanitær innsats i krisesituasjoner. Et eksempel er den humanitære bistanden til Syria og nabolandene, i 2017 skal 15 prosent brukes på utdanning. Konflikt og uro i flere regioner krever også økt forsvar for universelle verdier.

- Internasjonale kjøreregler og institusjoner som fremmer demokrati, menneskerettigheter og rettssikkerhet er under press. I meldingen annonserer vi en styrket innsats for forsvaret av ytringsfrihet, religiøse minoriteter og kvinners rettigheter, inkludert tilgang til prevensjon og seksuelle og reproduktive helsetjenester, sier utenriksministeren.

I stortingsmeldingen foreslås blant annet følgende satsninger:

  • En dobling av bistanden til fornybar energi.
  • 50 prosent økning i bidragene til Norfund, som skal bidra til å utvikle nye arbeidsplasser i privat sektor i fattige land.
  • Videreføring av innsatsen på utdanning, helse, klima og skog på et høyt nivå frem til 2030.
  • Bidra til nyskaping innen global helse, blant annet ved å utvikle vaksiner mot nye epidemier og bekjempe antibiotikaresistens.
  • Øke innsatsen i sårbare områder, for å forhindre at stater kollapser og at konflikt og sårbarhet sprer seg.
  • Øke innsatsen for å sikre tilgang til prevensjon, seksuelle og reproduktive helsetjenester, blant annet til abort i trygge og lovlige omgivelser.
  • Øke innsatsen for religiøse minoriteter; blant annet skal en støtteordning for religiøse minoriteter økes fra 20 til 40 millioner i året.