Kjære alle sammen,

Veldig kjekt å se dere! Det er godt å se at norsk presse fortsatt er interessert i norsk skole, selv i et travelt nyhetsbilde.

For over et år siden tok jeg initiativ til at det skulle lages såkalte innholdslister i norsk skole.

Dette som svar på to ting:

Nr. 1: At de nye læreplanene fra 2020, ble sett på som vage og diffuse av mange i skolen. Flere etterlyste mer støtte i hva elevene konkret burde lese, synge og lære om fra historien i klasserommet.

Og nr. 2: Nettopp fordi de nye læreplanene – sagt veldig enkelt – kunne vært læreplanene til hvilket som helst OECD-land, var flere urolige for at dagens elever ikke ville få samme felles grunnmur av felles referanser som tidligere generasjoner.

Derfor ga jeg Utdanningsdirektoratet en klar bestilling:

La kompetente fagfolk lage forslag på utvalgte bøker, dikt, sanger og historiske hendelser som lærere kan velge å legge opp undervisningen etter.

En samling av potensielle felles referanser for landets elever.

Noe som kan binde oss mer sammen - også på tvers av generasjoner.

Ikke fordi vi tror det vil løse alt. Men fordi det er nok et konkret grep for mer fellesskap, mer samhold og en skole med mer og bedring læring.

                                                               *

Jeg skal tillate meg å løfte blikket litt.

Felles referanser, felles historie, felles tradisjoner og felles kulturarv har alltid vært et avgjørende lim i et sterkt, norsk tillitssamfunn.

Fordi det gjør at vi føler tilhørighet til hverandre - til tross for forskjellene mellom oss.

Sånn har Norge alltid bygget motstandskraft i møte med krefter som ønsker å svekke tilliten vår til myndigheter og tilliten vår til hverandre.

Men i en ny tid - er følelsen av å kjenne hverandre under press.

Mye av livene våre leves nå på algoritmestyrte, profittbaserte plattformer med innhold tilpasset egne preferanser og egne interesser.

Mange av oss lever i helt parallelle informasjonsstrømmer.

Samtidig sørger tek-gigantene for at polariserende innhold som de vet skaper sinne, frykt og splittelse, legges høyest i feeden vår. Fordi de vet at jo mer engasjerte vi blir, jo mer tid bruker vi på plattformene, jo mer penger tjener de.

Over 40 prosent av norske ungdommer sier de bruker mer enn fire timer om dagen foran skjerm, utenom skoletid.

Det betyr at når dagens unge fyller 80, vil de ha brukt minst 11 år av livene sine på skjermen. 11 år.

Aldri før har vi hatt mer behov for steder som samler oss.

Aldri før har vi hatt mer behov for å møtes fysisk, se hverandre inn i øynene og få felles opplevelser.

Aldri før har vi hatt mer behov for den norske fellesskolen.

På mange måter er den vår siste store fellesskapsarena.

Hvor vi på tvers av hvem foreldrene våre er, hva vi tror på og hva vi er gode på, møter hverandre for lære sammen, være sammen og få noe felles. De to siste årene på en så godt som mobilfri skole.

                                                                 *

I 2020 fikk norsk skole altså nye læreplaner. Der mye var bra.

Men kritikken var også tydelig på at de var for abstrakte.

At for mye av ansvaret på hva elevene konkret skal lære, er skjøvet over på den enkelte lærer og skole.

For noen lærere er læreplaner som dette, perfekte.  

Men etter to og et halvt år, hvor jeg har reist rundt på skoler i samtlige av landets fylker, er det påtagelig hvor mange lærere som har gitt meg samme tilbakemelding: De vil ha mer støtte. Mer konkret innhold å velge fra.

Den samme beskjeden får jeg fra lærerstudenter som snart skal ut i klasserommene.

Som en lærer sa det: Vi bruker nå mer tid på å finne ut hva elevene skal lære, enn å planlegge hvordan vi skal lære dem det.  

Derfor er jeg veldig glad for at faggruppene i dag presenterer sine førsteutkast av innholdslistene. Og at de nå sendes på innspillsrunde.

Dere har lagt ned et stort og viktig arbeid. Det kan ikke ha vært lett å velge ut hva som skal med. Tusen takk for jobben dere har gjort!

                                                                 *

Det er viktig å si: Listene er veiledende. Ment som inspirasjon og støtte..

Men jeg har tro på at de kan bli et viktig utgangspunkt for lærere over hele landet, som ønsker det.

Sånn at når ungdom fra Bodø begynner å studere, så vil de møte folk fra Kristiansand og Stavanger som kjenner til, har lest og sunget mye av det samme som dem selv.

                                                                 *

Ikke minst, håper jeg det blir debatt om innholdet. Hva bør inn? Bør noe ut?

Jeg håper lærere og skoler vil si sin mening.

Og jeg håper vanlige folk engasjerer seg.

Skoledebatten har godt av å demokratiseres.

Lærerne er selvfølgelig eksperten, men diskusjoner om disse listene mener jeg er bra for å gi folk eierskap til det som gjelder oss alle.

Så vet jeg mange vil vite hva jeg synes om sangene og bøkene som er valgt ut.

Dere må gjerne spørre. Men dere vil dessverre ikke få så mange svar.

For det første, har jeg ikke sett dem før i dag.

Og for det andre, så er ikke dette noe jeg skal blande meg inn i.  Selv om det selvsagt er plass til mye bra fra Stavanger.

Min oppgave som kunnskapsminister er ikke å detaljstyre.

Min oppgave er å gi best mulig rammer.

Og sette en tydelig retning for norsk skole.

La meg gjenta: Innholdslister er kun ett av mange grep vi tar for å lage en skole med mer og bedre læring.

Vi fortsetter å jobbe med andre deler av læreplanen, som matematikk.

Vi fortsetter å få inn flere bøker og mindre skjerm.

Vi fortsetter å få inn mer lek, mer aktivitet og mer praktisk undervisning.

Vi fortsetter å lage en ny og bedre skoledag for de yngste.

Og vi fortsetter å gi læreren autoriteten de selvfølgelig skal ha for å holde ro og orden i klasserommet.

Alt henger sammen med alt, som en klok dame sa det.

                                                               *

Kjære alle sammen,

Det sies at denne generasjonen unge er de første som vil huske flere av andres minner enn å oppleve sine egne.

Ikke hvis Arbeiderparti-regjeringen får bestemme.

Det er fortsatt mer som forener enn som skiller oss i dette landet.

Det skal vi pleie, det skal vi styrke og det skal vi fornye.