Norsk jordbruk skal både øke selvforsyningen, samtidig som det skal jobbe for å redusere klimagassutslippene. Klimaavtalen mellom staten og jordbruket har derfor vært viktig i klimaarbeidet. Avtalen ble inngått i 2019 mellom staten og bondeorganisasjonene med mål om å redusere utslippene og å øke opptaket med 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter i perioden 2021-2030. Nå er man nesten halvveis ut i perioden og andre hovedrapport er ferdigstilt.

– Klimaavtalen er ambisiøs, og det har hele tiden vært erkjent at det vil bli krevende å nå målet. Det er derfor en ekstra god nyhet at tallene for de fire første årene viser at vi per nå er vi i rute med å nå målet for hele perioden fram til 2030. Jeg vil gi ros til jordbruket og den enkelte bonde for innsatsen de gjør for å bidra til klimaarbeidet, sier landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen (Ap).

Fra pressekonferanse.
Overlevering av intensjonsavtalen om klima mellom staten og jordbruket. Foto: Landbruks- og matdepartementet
Last ned bilde

I forbindelse med klimaavtalen ble det etablert en arbeidsgruppe med representanter fra avtalepartene som skal føre regnskap for oppfølging av avtalen (Regnskapsgruppa). Regnskapsgruppa har utarbeidet et rapporteringssystem med tre deler. Rapportene skal gi et grunnlag for å vurdere utviklingen.

Regnskapsgruppa har nå presentert den andre hovedrapporten og overlevert den til landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen, klima- og miljøminister Sigrun Aasland, leder i Norges Bondelag Bjørn Gimming og leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag Tor Jacob Solberg. Vurdering av status for måloppnåelse gjøres av avtalepartene til klimaavtalen.

– I Norge har vi mange innovative bønder som tar i bruk nye løsninger for å kutte klimagassutslipp. De gode resultatene så langt er et godt grunnlag for å videreutvikle klimaarbeidet i jordbruket. Rapporten viser at systematisk arbeid over tid gir viktige reduksjoner i klimagassutslippene fra jordbruket, sier klima- og miljøminister Sigrun Aasland (Ap).

Kort om andre hovedrapport

Den andre hovedrapporten fra regnskapsgruppa er nå ferdigstilt og har følgende innhold:

  • Del 1: Regnskap for utslipp og opptak for kilder som er omfattet av avtalen, regnskapsrapportering.
  • Del 2: Gap-analyse som belyser hvordan man ligger an i forhold til måltallet.
  • Del 3: Tiltaksrapportering som gir status for gjennomføring av tiltak, og indikerer forventet effekt.

Klimaavtalens regnskap for utslipp og opptak er en sammenstilling av historiske utslipp og opptak som er omfattet av avtalen slik de rapporteres i det nasjonale klimagassregnskapet. Avtalen omfatter jordbruksrelaterte utslipp og opptak i jordbrukssektoren og jordbruksrelaterte utslipp i sektorene arealbruk og energibruk. Det totale utslippet i klimaavtalens regnskap for det fjerde året i avtaleperioden (2024), var 7,463 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Mellom 2020 og 2024 hadde utslippet en nedgang på 3 prosent (en reduksjon på 0,255 millioner tonn CO2-ekvivalenter). Grunnen til at det sammenlignes med 2020 er at det er siste året før avtalen trådte i kraft.

Gapanalysen belyser utviklingen i utslipp fra jordbruk og energibruk sammenlignet med forventninger om utvikling da avtalen ble inngått. I gapanalysen sammenlignes utslipp fra jordbruk og energibruk med referansebanen for klimaavtalen for å si noe om måloppnåelsen i avtaleperioden. I tillegg sammenlignes nyeste utslippsframskriving med referansebanen for avtalen fram mot 2030, for å svare på hvordan det forventes å gå i resterende del av avtaleperioden. Referansebanen for klimaavtalen skal reflektere utvikling i utslipp og aktivitet slik man forventet da avtalen ble inngått. I perioden 2021–2024 var utslippene i det samlede regnskapet 2,338 millioner tonn CO₂-ekvivalenter lavere enn forventet i referansegrunnlaget for klimaavtalen.

Det samlede resultatet skyldes at utslippene i jordbruks- og arealbrukssektoren var lavere enn referansegrunnlaget. Utslippene i energibrukssektoren var på sin side noe høyere.

Sammenlignet med forrige hovedrapport omfatter gapanalysen nå også arealbrukssektoren. Resultatene er derfor ikke direkte sammenlignbare med den forrige hovedrapporten.

For jordbrukssektoren var utslippene i 2021-2024 rundt 897 000 tonn CO2 -ekvivalenter lavere enn i referansebanen for klimaavtalen.

For energibrukssektoren var utslippene i 2021-2024 rundt 39 000 tonn CO2-ekvivalenter høyere enn i referansebanen for klimaavtalen for jordbruksrelaterte energiutslipp.

Resultatet fra gapanalysen viser at utslippene fra arealbrukssektoren i 2021-2024 var lavere enn i referanseåret 2016. Sammenhengene i arealbrukssektoren er sammensatte. Det er derfor gjennomført to ulike varianter av gapanalysen for arealbrukssektoren. For perioden 2021–2024 viser begge variantene av gapanalysen at utslippene har vært om lag 1,5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter lavere enn referansegrunnlaget fra 2016.

Den framoverskuende delen av gapanalysen sammenligner de nyeste utslippsframskrivingene med referansegrunnlaget for klimaavtalen og viser hvordan utslippene forventes å utvikle seg i resten av avtaleperioden. Framskrivingene viser samlet sett et lavere utslippsforløp enn referansegrunnlaget, men det er stor usikkerhet knyttet til den delen som ser framover i tid.

Klimaavtalen for jordbruket omfatter tiltak i på gårdsnivå (Del A) og tiltak som påvirker etterspørselen (Del B). Tiltak i produksjonen omfatter tilpasninger innenfor plantedyrking, bruk av areal, tilpasninger i husdyrproduksjonen og tiltak for utfasing av fossil energi. Tiltak som påvirker etterspørselen, omfatter arbeidet for at befolkningen skal spise i tråd med nasjonale kostråd og arbeidet med å redusere matsvinn. Tiltaksrapporteringen omfatter både tiltak som reflekteres godt i det nasjonale klimagassregnskapet, og tiltak det trengs mer kunnskap og data om, før de kan dokumenteres i det nasjonale klimagassregnskapet.