Reform av folketrygdens ytelser til etterlatte

Som et ledd i pensjonsreformen foreslår regjeringen en omfattende omlegging av folketrygdens ytelser til etterlatte. For barn som mister en eller begge foreldre, vil regjeringen forenkle og styrke ytelsene, mens ytelsene til gjenlevende ektefeller yngre enn 67 år foreslås omgjort til en tidsbegrenset omstillingsytelse.

Etterlatteytelser er en stønad til gjenlevende barn og/eller ektefelle. Ytelsene har i all hovedsak stått uendret siden folketrygden ble opprettet i 1967. Nå foreslår regjeringen en reform av disse. Endringene som foreslås er basert på anbefalinger fra det regjeringsutnevnte etterlatteutvalget (NOU 2017:3), som leverte sin rapport i 2017. 

– Dagens etterlatteytelser er fra en tid da Norge så veldig annerledes ut. Mye av regelverket er utdatert. Det er på høy tid at ytelsene omgjøres for å gjenspeile det samfunnet vi har i dag, sier arbeids- og sosialminister Henrik Asheim.

Styrking og forenkling av ytelser til etterlatte barn

Med dagens regler gis det 0,4 G i barnepensjon for det første barnet og 0,25 G for hvert øvrige barn dersom en av foreldrene går bort. Barnepensjonen per barn blir dermed lavere jo flere barn i søskenflokken, men gis med samme beløp per barn. Ved utgangen av 2019 var det i overkant av 11 000 barn under 18 år som mottok barnepensjon. Gjennomsnittlig ytelse per barn var på 33 500 kroner i året. Regjeringen foreslår å øke satsen til 0,5 G, og gjøre den gjeldende for alle søsken i en søskenflokk.

Foreldreløse barn får i dag en høyere ytelse, som er avhengig av foreldrenes opptjening, med også slik at barnepensjon per barn blir lavere jo flere søsken. Også for foreldreløse barn foreslås det nå en standardisert sats, som foreslås satt til 1,2 G per barn. Dersom det bare er ett barn med rett til barnepensjon når den andre forelderen dør, skal satsen utgjøre 2,25 G.

– Barn som mister den ene av eller begge foreldrene sine før de er fylt 18 år er i en sårbar situasjon. De har ikke forutsetninger for å kunne forsørge seg selv, og er avhengige av støtte. Derfor er det helt riktig at barnepensjonen nå styrkes, også for å motvirke at etterlatte barn havner i en situasjon med barnefattigdom, sier Asheim.

For barn som allerede mottar barnepensjon når nye regler trer i kraft, foreslår regjeringen at man velger de reglene som gir høyest ytelse.

Tidsbegrenset omstillingsstønad til etterlatte ektefeller under 67 år

Antall ektefeller som mottar etterlatteytelser, har falt betydelig de siste 40 årene, i takt med at stadig flere kvinner har kommet inn i arbeidslivet. I 2019 mottok om lag 14 500 etterlatteytelser. 90 prosent av disse var kvinner, og de mottok i snitt en ytelse på 108 000 kroner per år. Blant dem som mottar tillegget, får 8 av 10 mottakere ytelsen redusert fordi de har egen inntekt.

– Ytelsene til gjenlevende ektefelle bærer preg av å ha blitt til i en tid hvor det ikke var vanlig at kvinner jobbet. Den trenden er for lengst snudd. Nå er hovedregelen at folk gjennom jobb står for egen inntekt og pensjonsrettigheter. Da er det mindre grunnlag for å videreføre en varig ytelse til folk som kan forsørge seg selv, sier statsråden.

Regjeringen foreslår at etterlatteytelsene til personer under 67 år omgjøres til en tidsbegrenset omstillingsstønad med aktivitetsplikt, hvor målet er at den etterlatte i løpet av omstillingsperioden skal komme ut i jobb og bli selvforsørget. Omstillingsstønaden gis i inntil tre år, med mulighet for inntil to år ekstra når den etterlatte har behov for utdanning eller tiltak for å komme i jobb.

Etterlatte som har en løpende ytelse og er fylt 53 år når reglene trer i kraft og har svak tilknytning til arbeidslivet, skal få beholde ytelsen fram til 67 år.

Overgangsregler for uføre og alderspensjonister

I mars 2020 var det i underkant av 5 700 uføretrygdede som mottok gjenlevendetillegg. Tilsvarende var det ved utgangen av 2019 om lag 107 000 som mottok et tillegg til alderspensjonen sin som følge av at de var etterlatte. Tilleggene foreslås ikke videreført, slik at uføretrygd og alderspensjon framover vil baseres på egen opptjening, også for etterlatte. Allerede innvilgede tillegg videreføres, men unntas fra årlig regulering, noe som innebærer en langsom utfasing av tilleggene.

Ytelser til etterlatte under 67 år

  • Dagens etterlattepensjon erstattes av en tidsbegrenset omstillingsstønad som gis i inntil tre år, med mulighet for forlengelse i ytterligere to år dersom den etterlatte trenger tiltak eller utdanning for å bli selvforsørget
  • Det skal være et vilkår for rett til omstillingsstønaden at den etterlatte er i arbeid eller annen aktivitet med sikte på å bli selvforsørget
  • Omstillingsstønaden skal fastsettes uavhengig av avdødes inntekt, og skal utgjøre 2,25 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Stønaden skal avkortes mot den etterlattes inntekt.
  • Det gis unntak fra tidsbegrensningen for nye etterlatte med svak tilknytning til arbeidslivet, og som er 60 år eller eldre når nye regler trer i kraft
  • Tidsbegrensning innføres også for personer med løpende ytelser, med unntak av personer med svak tilknytning til arbeidslivet og som er over 53 år når nye regler trer i kraft
  • Ny omstillingsstønad skal være pensjonsgivende

Barnepensjon

  • Barnepensjon fastsettes uavhengig av avdøde foreldres inntekt, og skal utgjøre faste satser av grunnbeløpet til hvert barn
  • Årlig pensjon til barn som har mistet én av foreldrene, skal utgjøre 0,5 G
  • Årlig pensjon til barn som har mistet begge foreldrene, skal utgjøre 1,2 G
  • Dersom det på tidspunktet for den andre forelderens død kun er ett barn som har rett til barnepensjon etter noen av de avdøde foreldrene, skal den årlige pensjonen utgjøre 2,25 G

Ytelser til etterlatte alderspensjonister

  • Det innføres ikke særfordeler for etterlatte alderspensjonister i ny alderspensjon
  • Verdien av «gjenlevendefordeler» i gammel alderspensjon videreføres som varige tillegg til alderspensjonen, men gis ikke årlige oppreguleringer

Ytelser til etterlatte uføretrygdede

  • Det innføres ikke særfordeler for etterlatte i ny uføretrygd
  • Gjenlevendetillegg til uføretrygd beholdes som varige tillegg, men gis ikke årlige oppreguleringer