NOU 2017: 3

Folketrygdens ytelser til etterlatte — Forslag til reform

Utvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 2. oktober 2015 for å utrede etterlatteytelsene i folketrygden. Som en del av pensjonsreformen er det innført nye regler for alderspensjon i folketrygden fra 2011 og ny uføretrygd fra 2015. Etterlatteytelsene er det siste hovedområdet innenfor folketrygdens pensjonssystem som nå er utredet. Ytelsene, som omfatter pensjon eller overgangsstønad til etterlatte under 67 år, pensjon til barn som har mistet én eller begge foreldrene, særlige regler om beregning av alderpensjon og uføretrygd til etterlatte og pensjon eller overgangsstønad tiltidligere familiepleiere har i hovedsak vært uendret siden innføringen av folketrygden i 1967. I lys av samfunnsutviklingen som har funnet sted siden folketrygden ble innført, som inkluderer økt grad av kjønnsmessig likestilling, kvinners inntog i arbeidslivet, endrede samlivs- og familiemønstre, utbygging av velferdsordninger og forbedret minstesikring, foreslår utvalget vidtrekkende endringer i dagens ordninger. Forslagene bygger på prinsippene i andre trygdepolitiske reformer: Arbeid, egen inntekt og opptjening av egne pensjonsrettigheter skal være førstevalget. Utvalget foreslår å omgjøre ytelsen til etterlatte under 67 år til en tidsbegrenset omstillingsstønad med krav om aktivitet i form av arbeid, arbeidssøking eller utdanning. Utvalget foreslår videre å fase ut særreglene som i dag kan gi etterlatte forhøyet alderspensjon og uføretrygd. Barn er avhengige av å bli forsørget til de når en alder hvor de kan forsørge seg selv. Utvalget foreslår å forbedre ytelsene til etterlatte barn, i hovedsak gjennom å styrke pensjonen til barn som har mistet én av foreldrene og ved å øke utbetalingsperioden til 20 år for alle barn som fortsatt er under utdanning.

Les dokumentet