Bistandsreform for bedre resultater

Regjeringens mål er en effektiv utviklingspolitikk som gir resultater. I 2013 mottok 116 land norsk bistand. For å oppnå bedre resultater foreslår regjeringen å konsentrere innsatsen om 84 land. Regjeringen har valgt ut tolv fokusland der innsatsen skal styrkes ytterligere. Dette forenkler og forbedrer norsk bistand.

Regjeringens mål er en effektiv utviklingspolitikk som gir resultater. I 2013 mottok 116 land norsk bistand. For å oppnå bedre resultater foreslår regjeringen å konsentrere innsatsen om 84 land. Regjeringen har valgt ut tolv fokusland der innsatsen skal styrkes ytterligere. Dette forenkler og forbedrer norsk bistand. 

- Det viktigste for norsk bistand er at den virker, at vi oppnår konkrete resultater. Dette er bakgrunnen for at vi vil konsentrere innsatsen mer. Oppfølging og kontroll av resultater er ressurskrevende. Ved at vi engasjerer oss i noe færre land kan vi gjøre bistanden mer effektiv og derigjennom nå flere fattige, sier utenriksminister Børge Brende. 

OECD har i sin gjennomgang av norsk bistand pekt på tre områder hvor det bør gjøres forbedringer. Det er å konsentrere innsatsen for å oppnå bedre resultater, stille større krav til resultater og å øke vektleggingen av privat næringsliv og handel. Regjeringen følger opp alle disse tre anbefalingene. 

Bistanden til noen høyere mellominntektsland og til enkelte andre land der Norges samlede engasjement i utgangspunktet er mindre omfattende, skal fases ut. Inngåtte avtaler skal ikke brytes. Reduksjonen til 84 samarbeidsland vil dermed gjennomføres over noe tid, etter hvert som gjeldende avtaler utløper. 

To kategorier fokusland

Regjeringen har valgt ut tolv fokusland fordelt på to kategorier. Den første gruppen omfatter kategorien sårbare land, der stabilisering og fredsbygging står sentralt: Afghanistan, Haiti, Mali, Palestina, Somalia og Sør-Sudan. 

- Sårbare stater er de landene der utfordringene er størst og oppnåelsen av FNs tusenårsmål er lengst unna. Risikoen er ofte stor for tilbakeslag. Samtidig er det her kostnadene og risikoen ved ikke å engasjere seg vil være størst, sier Børge Brende. 

Den andre gruppen av fokusland omfatter land i utvikling, der vekten i økende grad legges på næringsliv, ressurs- og inntektsforvaltning. Etiopia, Malawi, Mosambik, Myanmar, Nepal og Tanzania er valgt som fokusland i denne gruppen. 

- Vi vil prioritere noen utvalgte fokusland der vi har særlig god landkunnskap og der Norge har gode forutsetninger for å bidra til gode resultater. Vi ønsker også å oppnå synergier ved at norske aktører konsentrerer seg om de samme landene. I tillegg arbeider vi med å effektivisere bistandsforvaltningen, og forbedre måling og formidling av resultater, sier utenriksminister Børge Brende. 

Dette skal gjøres blant annet ved å revidere avtalemaler og å redusere antall avtaler. I tillegg skal det gjøres mer systematiske analyser og vurderinger av situasjonen i hvert enkelt land. 

- Norge støtter arbeidet for varig fattigdomsreduksjon, for demokrati og menneskerettigheter. Bistanden skal støtte endringer som gjør at landene selv kan ivareta sin befolkning og sine forpliktelser overfor det internasjonale samfunnet, klima og miljø. Bistand skal ikke kompensere for dårlig styresett. Både bistand, handelspolitikk, gode vilkår for investeringer og jobbskaping er viktig for å sikre utvikling i de fattigste landene, sier utenriksminister Børge Brende.