Regjeringen ber om offentlig utredning for å begrense uønsket sekundærflytting
Pressemelding | Dato: 14.01.2026 | Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Enkelte kommuner opplever utfordringer med stor tilflytting av flyktninger som opprinnelig har vært bosatt i en annen kommune og som har behov for offentlige tjenester. Nå vil regjeringen utrede handlingsrommet for å regulere sekundærflyttingen.
– Norske kommuner har gjort og gjør en stor innsats for å bosette flyktninger. De aller fleste blir i bosettingskommunen og finner seg arbeid der. Men jeg er bekymret for at for mange flytter etter at de har sluttet i introduksjonsprogrammet uten å ha en jobb å gå til. Dette skaper press på kommunale tjenester i disse kommunene og derfor vil vi nå se på om vi kan regulere og begrense denne flyttingen i større grad, sier arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng.
Kan nekte stans av sosialhjelp i dag
Flyktninger blir bosatt etter avtale mellom Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) og en kommune, dersom de er avhengig av økonomisk støtte fra det offentlige. Når en flyktning blir bosatt får kommunen integreringstilskudd i fem år og tilskuddet følger flyktningen. I integreringstilskuddsperioden er det begrensinger for flyktninger å flytte til en annen kommune dersom de har behov for introduksjonsstønad og sosiale tjenester. Om man likevel flytter kan man miste sosialhjelp i dag. Det er særlig etter de første fem årene at det skjer såkalte sekundærflyttinger.
– Vi trenger flere innvandrere i arbeid og færre på sosiale ytelser. Det er utfordrende for kommunene som opplever uønsket sekundærflytting uten at de har en jobb å gå til. Samtidig må vi huske på at to av tre flyktninger blir boende i kommunene de bosettes i, og at flere flytter på grunn av jobb eller utdanning. Det er derimot bra at folk flytter for å komme i jobb, sier Stenseng.
For tilflyttingskommunen kan det oppleves som en utfordring når flyktningene har store hjelpebehov og er avhengige av sosialhjelp eller andre ytelser fra offentlige myndigheter. Enkelte større kommuner i østlandsområdet har varslet om at tilflytting fører til ulike utfordringer, som økte kostnader til sosialhjelp, økt barnefattigdom og opphopning av levekårsutfordringer i enkelte områder. Begge peker på at langt flere flyktninger flytter til kommunene enn det antallet som opprinnelig har blitt bosatt der.
Ekspressutredning leveres i løpet av våren
– Vi har derfor bedt professor i rettsvitenskap Marius Emberland om å utrede det juridiske handlingsrommet staten har for å regulere flyktningers muligheter til å flytte mellom kommuner i større grad enn i dag og vurdere hvordan dette eventuelt kan gjøres. Jeg ser frem til å motta rapporten og det er viktig for regjeringen at dette skjer raskt, sier Stenseng.
Emberland skal lage en utredning for å svare på spørsmål om hvorvidt det er adgang til å stille vilkår om at flyktninger må være selvforsørget for å kunne flytte til en annen kommune etter fem år, og om det er adgang til å nekte flyktninger å flytte til utvalgte kommuner eller områder, for å forhindre opphopning levekårsutfordringer.
Utredningen skal leveres i form av en rapport den 1.april.