Regjeringen har mottatt forslag til alternative tilskuddsordninger for tros- og livssynssamfunn

– Utvalget fikk i oppgave å se på hvordan staten gir penger til Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn. Ikke for å starte en debatt om staten skal gi penger til trossamfunn, men for å undersøke om vi gjør det på den beste måten, sier barne- og familieminister Lene Vågslid.

Ekspertutvalget har vært ledet av Eivind Smith, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Målet har vært å komme frem til tilskuddsordninger som er mer bærekraftige og forutsigbare for tros- og livssynssamfunnene og staten.

– I mandatet er vi tydelige på regjeringens mål om et livssynsåpent samfunn, der alle har respekt for hverandres tro og livssyn. Tilskuddene er et virkemiddel for å oppnå dette, og for å bidra til religionsfrihet, sier Vågslid.

I dagens ordning henger støtten til andre tros- og livssynssamfunn sammen med tilskuddet som mottas av Den norske kirke. Medlemstallet i Den norske kirke påvirker hvor mye de andre tros- og livssynssamfunnene får i støtte per medlem, gjennom det såkalte beregningsgrunnlaget.

Det er blant annet hva som inngår i beregningsgrunnlaget utvalget har sett på. Regjeringens utgangspunkt er at Den norske kirke fortsatt skal ha et godt grunnlag for sin virksomhet og at de andre tros- og livssynssamfunnene får økonomisk støtte på lik linje.

I rapporten fra utvalget skisseres tre alternativer:

Modell A foreslår å redusere beregningsgrunnlaget ved å trekke ut noen av Den norske kirkes aktiviteter fra beregningsgrunnlaget. Rapporten nevner for eksempel prester i kriminalomsorgen eller ved offentlige institusjoner – tiltak de mener Den norske kirke utfører felles for alle innbyggerne. Disse tiltakene skal fortsatt finansieres, men på andre måter enn dagens ordning.

Modell B foreslår å fryse beregningsperioden for støtte i mer enn ett budsjettår. Det vil for eksempel si at antall medlemmer ikke måles en gang i året, men hvert fjerde år.

Modell C foreslår å gå bort fra dagens ordning for beregning av tilskuddssats per medlem. I stedet skal Stortinget enten 1) fastsette en sats for tilskudd per medlem av alle registrerte tros- og livssynssamfunn (inkludert Den norske kirke) eller 2) bevilge et samlet beløp som fordeles med likt beløp per medlem i alle tros- og livssynssamfunn (inkludert Den norske kirke).

Merk at denne oversikten er forenklet. I rapporten redegjøres det nærmere for de ulike modellene. Utvalget har veid fordeler og ulemper ved alle tre, men har ikke anbefalt én av dem særskilt.

I tillegg påpeker utvalget muligheten for å supplere kriteriet om likhet per medlem med et eller flere andre, mer målrettede kriterier. For eksempel behovet for verdige seremonilokaler. Det vil også være mulig å dimensjonere støtten ut fra forutsetninger om at tros- og livssynssamfunnene tilpasser virksomheten sin.

Nå sendes rapporten på høring. Barne- og familiedepartementet ber sektoren om innspill.

• Les hele rapporten her.