– Det er uheldig når noen flyktninger flytter til en ny kommune uten å ha en jobb å gå til. Arbeiderparti-regjeringen varsler i plan for Norge en styrket integreringspolitikk med mål om flere i arbeid som vil bidra til å motvirke problemet. Rapporten viser at staten har et stort handlingsrom til å skjerpe reguleringen av flyktningers sekundærflytting så lenge tiltakene har hjemmel i lov, bygger på legitime hensyn og er forholdsmessig sier arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng.

Bakgrunnen for rapporten er at noen kommuner opplever utfordringer med stor tilflytting av flyktninger som opprinnelig har vært bosatt i en annen kommune og som har behov for offentlige tjenester.

– Dette er et viktig grunnlag for det videre arbeidet for å motvirke opphoping av levekårsutfordringer og press på kommunale tjenester. Jeg skal nå raskt i gang med å vurdere rapporten og se på hvilke tiltak som vil være mest effektive. Utredningen berører flere grunnleggende og rettslige og internasjonale forpliktelser. Dette er kompliserte problemstillinger som ikke lar seg forenkle, og jeg vil advare mott lettvinte løsninger, sier Stenseng.

Utredningen ble gjennomført av professor Marius Emberland.

God integrering begrenser sekundærflytting

Enkelte større kommuner peker på at uønsket flytting mellom kommuner fører til utfordringer som økte kostnader til sosialhjelp, økt barnefattigdom og levekårsutfordringer. Det viktigste målet er å få flere flyktninger i jobb

– Rapporten viser at det er rom for å regulere denne flyttingen, og dermed begrense den sekundærflyttingen vi ikke ønsker. Samtidig må vi huske at to av tre flyktninger blir boende i kommunen de bosettes i. At flere flyktninger lærer seg norsk og kommer ut i jobb, er og vil alltid være det beste tiltaket mot for eksempel uønsket sekundærflytting. Her spiller kommunene hovedrollen, sier statsråden.

Regjeringen har gjort en rekke grep for å sikre en bærekraftig innvandring og sikre god integrering. Vi har hatt forslag om en egen integreringsstønad på høring. Denne våren går også forslaget om integreringserklæring til Stortinget

– Vi må se tiltakene i sammenheng. Når vi gjennom integreringsstønaden øker arbeidsinsentivene ytterligere, vil flere komme i jobb og bli boende i kommunen de først ble bosatt i.

Faktaboks om bosetting:

  • Flyktninger blir bosatt etter avtale mellom Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)og en kommune. Dersom de er avhengig av økonomisk støtte fra det offentlige.
  • Når en flyktning blir bosatt får kommunen integreringstilskuddi fem år og tilskuddet følger flyktningen.
  • I integreringstilskuddsperioden er det begrensinger for flyktninger å flytte til en annen kommune dersom de har behov for introduksjonsstønadog sosiale tjenester. Om man likevel flytter og søker om sosialhjelp, kan kommunen avslå søknaden og vise til at første bosettingskommune skal gi sosiale tjenester.