Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Regjeringen innfører nye krav til banker som tilbyr forbrukslån

Regjeringen har i dag fastsatt en forskrift med krav til bankenes utlånspraksis for forbrukslån, inkludert kredittkort. Bankene må tilpasse seg de nye kravene innen 15. mai 2019.

Hensikten med forskriften er å dempe risikoen den økende forbruksgjelden til norske husholdninger utgjør for norsk økonomi. For boliglån har utlånspraksisen vært regulert i forskrift siden 2015.

Den historisk høye husholdningsgjelden er en av de viktigste sårbarhetene i norsk økonomi. Forbrukslån utgjør fremdeles en liten andel av husholdningenes samlede gjeld, i overkant av 3 prosent, men veksten i forbrukslån har over flere år vært dobbelt så høy som den generelle gjeldsveksten. Renteutgiftene på forbrukslån utgjør hele 14 prosent av husholdningenes samlede renteutgifter.

– Kredittkort og andre forbrukslån gir forbrukere handlefrihet, men den raske veksten i forbruksgjelden kommer på toppen av allerede rekordhøy boliggjeld. Det er viktig at vi har gode rammer for bankenes utlånspraksis, både for boliglån og forbrukslån, sier finansminister Siv Jensen (Frp).

– Retningslinjene fra Finanstilsynet som kom i 2017, har ikke blitt fulgt, og det synes jeg ikke er godt nok. Derfor har vi nå fastsatt krav som alle banker må forholde seg til, sier finansministeren.

Regjeringen har fra før av iverksatt en rekke tiltak for å få markedet for forbrukslån til å fungere bedre. Blant annet ble det i 2017 innført strengere krav til markedsføring og fakturering av slike lån. Til sommeren vil informasjon om personers forbruksgjeld være tilgjengelig gjennom gjeldsinformasjonsforetak.

– Dette vil gi bankene bedre oversikt over kundenes forhold, slik at de kan gjøre mer korrekte kredittvurderinger, og dermed kunne bidra til at færre får forbrukslån dersom de vil slite med å betale tilbake.

– Vi vil også få en enhetlig regulering av bankenes utlånspraksis for både boliglån og forbrukslån. Den nye forskriften vil være et viktig verktøy for å sikre en bærekraftig utvikling i husholdningenes gjeld, sier finansministeren.

Den nye forskriften inneholder blant annet krav til:

  • Betjeningsevne: Bankene skal ikke yte forbrukslån dersom kunden ikke har tilstrekkelig betjeningsevne til å tåle en renteøkning på 5 prosentpoeng på samlet gjeld.
  • Gjeld i forhold til inntekt: Bankene skal ikke yte forbrukslån dersom kundens samlede gjeld overstiger fem ganger årsinntekt.
  • Avdragsbetaling: Bankene skal kreve månedlig nedbetaling av forbrukslånet. Den månedlige nedbetalingen skal utgjøre et beløp som medfører at lånet nedbetales i løpet av fem år. For rammekreditter (som f.eks. kredittkort) skal minimumsbeløpet beregnes hver måned basert på benyttet kreditt.

For å sikre at bankene fortsatt skal kunne utvise skjønn i enkeltsaker, åpner forskriften for at en viss andel av bankens utlån kan bryte med enkeltkravene i forskriften. Fleksibilitetskvoten i forskriften er 5 prosent av verdien av innvilgede lån hvert kvartal.

Innvilgelse av kredittkort med ramme under 25 000 kroner er unntatt fra deler av kravene i forskriften, forutsatt at kunden ikke har andre kredittkort fra før. Forskriften er ikke til hinder for å refinansiere eksisterende gjeld, så lenge ikke lånebeløpet eller kundens totale kostnader over lånets løpetid øker. Bestemmelsene gjør ikke unntak fra finansavtalelovens regler om kredittvurdering og frarådningsplikt.

Forskriften er midlertidig, og skal gjelde til og med 31. desember 2020. Forskriften trer i kraft straks, men bankene får frem til 15. mai 2019 til å tilpasse seg kravene.

Hele forskriften kan leses her:

Til toppen