Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland og helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre står sammen bak initiativet, som skal styrke både helseberedskap, forskning og innovasjon.

– Vårt mål er å gjøre gode helsetjenester enda bedre. En viktig del av dette arbeidet er å sikre bedre og tryggere bruk av helsedata. Med en felles styrings- og finansieringsmodell kan vi få en mer effektiv bruk av våre felles helsedata, som forsterker både forskning og innovasjon på helsefeltet, sier Vestre.

Gjennom å samle infrastrukturene ønsker regjeringen å gi større kraft til arbeidet med å forbedre tjenestetilbudet til forskere og andre brukere av sensitive data. Det handler både om brukervennlighet og sikkerhet. Det overordnede målet med å utvikle en nasjonal infrastruktur for sensitive data, er å legge til rette for bedre og tryggere utnyttelse av sensitive data. Hovedmålgruppen er forskere, men på enkelte områder er det også en forutsetning for å kunne yte helsetjenester. For eksempel brukes infrastrukturene til å lagre og prosessere genetiske data fra kreftpasienter og kreftsvultser.

– Norge har samlet inn store mengder helsedata av høy kvalitet, og dette gir et stort potensial for bedre helsetjenester, men også for verdiskaping. Får å få mest mulig ut av denne gullgruven, må slike sensitive data bli lettere tilgjengelige for forskning og utvikling, på en trygg måte som ivaretar personvernet, sier Aasland.

Den nye infrastrukturen for behandling av personsensitive data bygger på eksisterende løsninger ved Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og NTNU, som allerede har etablert et tett samarbeid. En videreutvikling av dette samarbeidet skal møte nye krav til sikkerhet og dokumentasjon i tråd med europeiske reguleringer, og vil være avgjørende for å kunne tilby moderne helsetjenester og delta i internasjonalt forskningssamarbeid. Den vil også gjøre det enklere for kommuner, helseforetak og forskningsmiljøer å samarbeide om utvikling av kunstig intelligens og andre digitale løsninger – innenfor trygge rammer.

Regjeringen foreslår i 2026 å bevilge 10 millioner kroner til arbeidet for å etablere og utvikle en nasjonal infrastruktur for personsensitive data. Infrastrukturen skal etableres formelt fra 1. januar 2026.