Regjeringen setter ned Helsereformutvalget

– Vår felles helse- og omsorgstjeneste skal være førstevalget for både innbyggere og medarbeidere. For å lykkes med denne ambisjonen må vi ta innover oss viktige utviklingstrekk og erkjenne at vi står overfor store omstillingsbehov i årene fremover. Vi må våge å tenke nytt hvis vi skal ha tjenester i verdensklasse fremover, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre.

Utviklingen krever reform

Vestre peker på at befolkningen blir eldre, forventningene til tjenestene er i endring og arbeidsmarkedet blir strammere fremover. Mange kommuner og sykehus har allerede i dag utfordringer med å rekruttere nok fagfolk. Samtidig opplever pasienter, pårørende og helsepersonell at helse- og omsorgstjenestene ikke henger godt nok sammen.

– Alt peker i samme retning: Det er behov for endringer. Vi vil gjennomføre en reform som gjør møtet med helse- og omsorgstjenesten sømløst. Skillelinjer, siloer og sementering må bort. Det har vi snakket om i mange år. Nå vil jeg ha konkrete løsninger og jeg vil gjennomføre endring. Ingen pasienter skal oppleve å være kasteballer mellom ulike nivåer i helse- og omsorgstjenestene. Det er vårt ansvar å fornye, forsterke og forbedre helse- og omsorgstjenesten vår, sier Vestre.

Nytt skritt

Regjeringen har allerede satt i gang et arbeid med en rekke utprøvinger av nye måter å organisere helsetjenester på, kalt «Prosjekt X».

– Utvalgets arbeid vil ta oss videre mot målet om en helhetlig og sammenhengende helsetjeneste, der innbyggere, pårørende og fagfolk opplever én felles helsetjeneste, uavhengig av om du får hjelp i eller jobber i kommunen eller spesialisthelsetjenesten, sier Vestre.

Helsereformutvalget skal utrede og foreslå ulike modeller for fremtidig organisering, styring og finansiering av en sammenhengende og integrert helse- og omsorgstjeneste i Norge.

– Mandatet åpner opp for en bred, grundig og fordomsfri gjennomgang av helse- og omsorgstjenestene våre. Jeg ser frem til hvilke forslag til tiltak som kommer på bordet når utvalget skal levere sin rapport 1. november 2026, sier Vestre.

Bred gjennomgang

Utvalget skal blant annet vurdere arbeids- og oppgavefordelingen mellom den kommunale og fylkeskommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten. Utvalget skal også vurdere hvordan pasienter kan sikres valgfrihet og hvordan samarbeid med private aktører kan organiseres på en hensiktsmessig måte.

Utvalget skal foreslå tiltak for å rekruttere og beholde fagkompetanse, herunder bedre ansvars- og oppgavedeling, mer fleksible arbeidstidsordninger, fjerne tidstyver og innføre tidsbesparende teknologi.

Utvalget skal utarbeide et beslutningsgrunnlag og foreslå tiltak som understøtter de helsepolitiske målene, blant annet likeverdige tjenester over hele landet, sammenhengende og helhetlige pasientforløp og effektiv oppgavefordeling og ressursbruk mellom de ulike delene av tjenestene. Det legges til grunn at kommunene skal ha ansvar for omsorgstjenester og at staten skal ha ansvar for sykehus og spesialisthelsetjenester.

Utvalget

Helsereformutvalget skal ledes av Gunnar Bovim, tidligere leder av Helsepersonellkommisjonen, som ble etablert i desember 2021 og leverte sin utredning til regjeringen i februar 2023.

– Jeg er glad for å være en del av dette utvalget, og ser frem til å ta fatt på et nytt og viktig utredningsarbeid. Hvordan vi skal organisere helse- og omsorgstjenestene våre i fremtiden er et stort og viktig spørsmål for mange, sier Bovim.

I utvalget sitter det medlemmer med bakgrunn fra både offentlig og privat sektor som samlet har bred kompetanse om kommunale helse- og omsorgstjenester, spesialisthelsetjenesten, forvaltning, samfunnsøkonomi, juss, teknologi, næringsliv og omstilling.

Det skal også etableres en referansegruppe for utvalget. Referansegruppen vil blant annet ha representanter for pasienter, brukere og pårørende, samt arbeidslivets parter. Referansegruppen vil involveres aktivt i utvalgets arbeid.

Utvalget skal levere sin rapport (NOU) innen 1.november 2026.