– Trygghet for landet er en av hovedsatsingene i dette statsbudsjettet. For å styrke beredskapen og gjøre Norge bedre rustet til å møte cyberangrep, organisert kriminalitet og potensiell sabotasje og terror, foreslår regjeringen en pakke på nær 2,2 milliarder til sikkerhet- og beredskapstiltak på sivil side, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

Satsingen følger opp den nasjonale sikkerhetsstrategien. Regjeringen prioriterer særlig tre områder:

  • Kampen mot organisert kriminalitet og sammensatte trusler gjennom styrkinger av blant annet politiet og PST.
  • Bedre digital sikkerhet og kapasiteten til å håndtere cyberhendelser gjennom blant annet styrking av NSM, en ny enhet i KI Norge for KI-sikkerhet, bedre digitale fellesløsninger og økte midler til digital sikkerhet i kommunene.
  • Sivile beredskapstiltak som økte ressurser til redningstjenesten, beredskapsarbeid i nordområdene, sikring av kritisk infrastruktur og elektronisk kommunikasjon, som skal bidra til at samfunnet kan fungere også i krise og krig.

– Tiltakene vi prioriterer vil hver for seg styrke sikkerhet og beredskap i Norge, hvor det viktigste er å forebygge hendelser som truer Norges sikkerhet og folks trygghet. Samlet sett støtter det opp om langtidsplanen for sivil beredskap, som blir lagt frem i løpet av året. Vi foreslår også en betydelig styrking av PST på 250 millioner kroner, som er helt nødvendig i dagens sikkerhetspolitiske situasjon, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen.

Norge bruker om lag 1,5 prosent av BNP på forsvars- og sikkerhetsrelaterte utgifter i sivil sektor i 2026, i tråd med NATOs krav. Dette budsjettet trapper opp satsingen på sivil beredskap.

Bekjempe organisert kriminalitet og sammensatte trusler

For å styrke arbeidet med organisert kriminalitet og sammensatte trusler foreslår regjeringen:

  • 500 millioner kroner til investering i helhetlig digitalisering av politiet neste år, og at det fattes en investeringsbeslutning på 5,7 milliarder til digitaliseringsprosjektet i Politiet. En moderne digital grunnmur er en forutsetning for å kunne tilby moderne tjenester til hele Politi-Norge.
  • Å øke bevilgningen til PST med 250 millioner kroner, en budsjettøkning på 13 prosent fra 2026 til 2027. Midlene skal gi PST økt kapasitet til å håndtere et mer krevende trusselbilde.
  • Å bevilge 96 millioner kroner til økt kontroll og oversikt over eierskap til fast eiendom i Norge for å hindre skjult eierskap av eiendom og redusere risiko for økonomisk kriminalitet
  • Å fortsette å styrke innsatsen mot barne- og ungdomskriminalitet med 119,8 millioner kroner.
  • Å styrke Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner (DEKSA) med 11,3 millioner kroner.

Styrket digital sikkerhet

Digitale angrep øker i styrke og omfang. Den raske utviklingen av avanserte KI-modeller har forsterket dette. Regjeringen vil styrke den digitale sikkerheten og foreslår:

  • Å øke bevilgningen til Nasjonal sikkerhetsmyndighet med 178,9 millioner kroner for å gjennomføre nødvendige tiltak for å møte fremtidens digitale risikobilde.
  • 10 millioner kroner til å etablere et næringsberedskapsråd for digital sikkerhet i regi av Nasjonal sikkerhetsmyndighet.
  • Å øke bevilgningene til statsforvalterne med 10 millioner kroner for å veilede og styrke kompetansen i kommunene på digital sikkerhet.
  • Å bevilge 12,5 millioner kroner til å styrke kapasiteten i Helse- og kommuneCERT. De bidrar til å styrke digital sikkerhet i kommunene gjennom veiledning, forebygging, overvåking av digitale trusler, håndtering av sikkerhetshendelser og operativ støtte til kommunene.
  • Å bevilge 3,5 millioner kroner til å videreføre prosjektstøtte til KS for tiltak som bidrar til å styrke digital sikkerhet i kommunene.
  • Å styrke KI Norge med 30 millioner kroner som vil gi økt kapasitet til å evaluere KI-modeller og veilede om risiko og egnethet ved valg av konkrete modeller.

Økt sivil beredskap

For å styrke grunnberedskapen i samfunnet og sikre at kritiske samfunnsfunksjoner kan fungere også i en sikkerhetspolitisk krise foreslår regjeringen en rekke sivile beredskapstiltak. Regjeringen foreslår blant annet:

  • Å øke tilskuddet til de frivillige organisasjoner i redningstjenesten med 10 millioner kroner. Frivillige og rednings- og beredskapsorganisasjoner gjør en uvurderlig innsats i redningstjenesten.
  • 15 millioner kroner til en kraftig opptrapping av aktiviteten ved Senter for motstandskraft i nord i Kirkenes. Regjeringen foreslår også å utvide den eksisterende ordningen for styrking av kommunalt beredskapsarbeid, samt videreføre pilotprosjektet med beredskapskurs i videregående skole i Finnmark og gjøre det permanent.
  • Å øke driftsbudsjettet til de nye redningshelikoptrene med til sammen 295 millioner kroner for å opprettholde beredskapsnivået i redningshelikoptertjenesten på fastlandet og på Svalbard.
  • En økning på 200 millioner kroner til arbeidet med nytt nødnett, og 85 millioner kroner for at frivillige og kommunale brukere ikke skal betale mer for dagens nødnett. Nødnettet er vårt nasjonale nød- og beredskapssamband, og er avgjørende for nødetatene og andre beredskapsaktørers evne til å samhandle.
  • En økning på 15 millioner kroner til forsterket mobildekning og en økning på 25 millioner kroner for å legge til rette for militære behov i de nordligste fylkene. Bevilgningen bidrar til gjennomføring av Nasjonal sikkerhetsplan for digital infrastruktur.
  • Å øke sykehusrammen med 60 millioner kroner som skal dekke økte beredskapsbehov, inkludert eventuelle økte kapitalkostnader i forbindelse med tilfluktsrom ved Sykehuset Østfold og Oslo universitetssykehus.
  • Å etablere en nasjonal tidstjeneste for presis og sporbar tid for å redusere sårbarheten av at samfunnskritiske systemer som er avhengige av satellittbasert tid. Regjeringen foreslår 94 millioner kroner til etablering av nødvendig infrastruktur, med tilhørende bestillingsfullmakt på 85 millioner kroner.
  • Øke demokratiberedskapen blant barn og unge gjennom å styrke mediestøtten med 40 millioner kroner, hvor 10 millioner kroner skal bidra til å øke bruken av redaktørstyrte medier blant unge.