− Regjeringen

er opptatt av å verne våre minoritetsspråk. Selv om dette er forpliktelser som allerede følger av norsk lovverk og praksis, er det viktig at Norge også gjennom internasjonale forpliktelser binder seg til et sterkt vern av nordsamisk, sier kommunal- og distriktsminister Kjersti Stenseng. 

Norge ratifiserte minoritetsspråkpakten i 1993. Minoritetsspråkpakten slår fast at vern om de historiske regions- eller minoritetsspråkene i Europa er med på å holde oppe og utvikle kulturell rikdom og tradisjoner i Europa. Nordsamisk, lulesamisk, sørsamisk, kvensk,

romanes og romani er anerkjent som minoritetsspråk i Norge.

Nordsamisk har vært vernet av minoritetsspråkpakten del III siden 1998, der det er mer omfattende og detaljerte regler for vern av språkene. I 2021 ble vernet av lulesamisk og sørsamisk styrket ved å inkludere også disse språkene i  minoritetsspråkpakten del III. Fem av bestemmelsene har ikke Norge forpliktet seg til for nordsamisk. Nasjonalt regelverk og praksis o

ppfyller bestemmelsene for alle tre språk og det oppsto dermed en forskjell som ikke var nødvendig. Derfor har regjeringen ønsket å innlemme disse fem bestemmelsene i Norges forpliktelser for nordsamisk under minoritetsspråkpakten del III.

Liste over artikler i minoritetspråkpakten del III som Norge forplikter seg til for nordsamisk

  • Artikkel 10 fjerde ledd bokstav b – om rekruttering og opplæring  
  • Artikkel 11 første ledd bokstav d – om å oppmuntre eller lette produksjon av audiovisuelt arbeid  
  • Artikkel 11 tredje ledd – om å sikre at interessene til språkbrukerne er representert/ tatt hensyn til i de organer som blir opprettet ihh til lov med ansvar for å garantere medias frihet og pluralisme
  • Artikkel 13 første ledd bokstav d – om fremme bruk av minoritetsspråk på andre områder  
  • Artikkel 13 annet ledd bokstav b – om aktiviteter i økonomiske og sosiale sektorer

  • Europeisk pakt om regions- eller minoritetsspråk ETS nr. 148 (minoritetsspråkpakten), av 5. november 1992, har som formål å beskytte og fremme regions- og minoritetsspråk som en viktig del av europeisk kulturarv.
  • Statene forplikter seg til å anvende bestemmelsene i del II på alle regions- eller minoritetsspråk innen sitt territorium.
  • I tillegg kan statene for særskilt angitte språk forplikte seg til å utvide vernet ved å anvende minst 35 paragrafer eller underparagrafer i paktens del III. Det er mer konkrete forpliktelser i del III enn i del II til hvordan minoritetsspråket skal kunne brukes på ulike samfunnsområder.
  • Nordsamisk, lulesamisk, sørsamisk, kvensk, romanes og romani har siden pakten trådte i kraft i 1998, vært anerkjent som regions- eller minoritetsspråk i Norge.
  • Nordsamisk har vært omfattet av de mer forpliktende kravene i minoritetsspråkpaktens del III siden 1998, for 53 utvalgte bestemmelser.
  • I 2021 sendte Norge en erklæring til Europarådet om at minoritetsspråkpaktens del III også skulle gjøres gjeldende for lulesamisk og sørsamisk, som følge av utvikling i regelverk og praksis siden 1998.