Å styrke vår felles trygghet, herunder matsikkerheten,  prioriteres av regjeringen. Det er kun forsvaret som har hatt større prosentvis vekst over budsjettet enn jordbruket siden Støre-regjeringen tiltrådte i 2021. Jordbruksoppgjøret 2025,  sammen med de tidligere jordbruksoppgjørene i regjeringsperioden, innebærer at inntektsgapet kan bli tettet allerede i år. Det vil i så fall være første gang siden 1982 at jordbruket jamstilles inntektsmessig med andre yrkesgrupper. Avtalen legger til rette for at inntektsgapet forblir tettet også i 2026.  

– Årets jordbruksavtale inneholder konkrete løsninger for økt selvforsyning og forsterket matsikkerhet. Dette skaper også fremtidstro blant unge som vil drive med landbruk. Dette er viktig både for verdiskapingen og befolkningens trygghet, sier landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen.

Gjennomsnittsalderen for norske bønder har gått ned med nesten to år de siste to årene. Det har blitt over 1200 flere bønder under 40 år denne perioden, viser tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB).

– Norge trenger unge, dyktige matprodusenter som ønsker å satse på landbruket. For første gang på lenge går gjennomsnittsalderen for norske bønder ned. Det bidrar til trygghet og framtidstro, sier Sandtrøen.

Regjeringen vil ha flere faglærte kokker

Regjeringen prioriterer i statsbudsjettet 2026 å fortsette byggingen av Matnasjonen Norge. Derfor foreslår regjeringen å bevilge 10 millioner kroner for å styrke samarbeidet mellom aktørene i verdikjeden for mat. Formålet er å øke rekrutteringen til restaurant og matfag, blant annet for å utdanne flere faglærte kokker.

– Norge har behov for at flere unge med kloke hender og engasjement for maten, velger kokkeyrket. En fellesnevner for flere sektorer i næringen er knapphet på fagfolk, sier Sandtrøen.

Det skal etableres en ny tilskuddsordning for opplæringskontorer innen restaurant og matfag. Målgruppen er opplæringskontorer som tar et regionalt ansvar i samarbeid med medlemsbedrifter, kommuner og fylkeskommuner.

Klima og skog

Regjeringen følger også opp klimaavtalen med jordbruket. Her prioriteres tiltak som bidrar til reduserte utslipp av metan og lystgass.

– I årets jordbruksavtale videreføres dreiningen i en mer klima- og miljøvennlig retning. Hele 10,9 milliarder kroner til ordninger med natur-, miljø- og klimaeffekt. Det er en økning på 310 millioner kroner, som utgjør en tredjedel av hele avtalen, sier landbruks- og matminister Sandtrøen.

Regjeringen har innenfor rammen av et ansvarlig budsjett gjort prioriteringer innenfor midler som går til skogbruk.  I 2026 vil skog- og klimatiltak med ungskogpleie og planting være prioriterte tiltak. Bevilgningene til klimatiltak i skog opprettholdes på om lag samme nivå som i 2025. Prioriteringen av ungskogpleie bidrar også til rekruttering til næringa.

Stramme prioriteringer

Budsjettforslaget innebærer et stort bidrag for å styrke den samla matproduksjonen. Likevel har det vært nødvendig med stramme prioriteringer for å sikre trygg økonomisk styring. Det særskilte beredskapstilskuddet for næringsmiddelindustrien i nord er derfor foreslått avviklet fra 2026. Det ligger like fullt inne kraftfulle tiltak for å sikre matproduksjon og beredskap i Nord-Norge, slik som blant annet økt tilskuddssats for nye løsdriftsfjøs (hevet opp til 65 % mot 55 % i resten av landet) og egen rekrutteringskvote for nye melkeprodusenter i Finnmark.