Regjeringen lanserte tirsdag 26. august en ny nordområdestrategi, som peker ut retningen for videre politikk for å ivareta Norges kjerneinteresser i nord.

– Med denne strategien peker Arbeiderpartiregjeringen ut retningen som svarer på definerte utfordringer knyttet til beredskap i våre nordligste landsdeler, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen.

I strategien fremgår det at regjeringen vil utvikle en nasjonal tiltakssone for beredskap i Troms og Finnmark, med utgangspunkt i NATOs grunnleggende forventninger til motstandskraft i kritiske sivile samfunnsfunksjoner. Etablering av tiltakssonen vil over tid innebære ytterligere tiltak for å styrke beredskapen og redusere sårbarheten. Et viktig tiltak i denne sammenhengen er at regjeringen vil sørge for økt statlig tilstedeværelse i Øst-Finnmark, gjennom å etablere en statlig beredskapshub i Kirkenes for ulike beredskapsaktører.

– Nordområdene, og særlig Øst-Finnmark, står overfor betydelige sikkerhets- og beredskapsutfordringer, noe som også er omtalt i Totalberedskapsmeldingen. Det er behov for styrket statlig tilstedeværelse i Øst-Finnmark, både av sikkerhetspolitiske og samfunnsmessige grunner. Det er også behov for å styrke arbeidet med beredskap og sikkerhet på tvers av sektorer og forvaltningsnivå, og arbeidet må samordnes bedre. Det er videre behov for å styrke samarbeidet over landegrensene, i tillegg til å styrke beredskapsarbeidet på lokalt nivå, sier Aas-Hansen.

For å bidra til økt samordning og koordinering av beredskapsarbeidet i regionen foreslås det å opprette et statlig samlingssted, en hub, for ulike statlige sektorers arbeid med sivil motstandskraft og sivilt-militært samarbeid i nordområdene, inkludert økt totalforsvarssamarbeid med Finland og Sverige.

Samlingsstedet foreslås lagt til Kirkenes, og ansvaret for å drifte det legges til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) med støtte fra Statsforvalter i Troms- og Finnmark (SFTF). Som del av tiltaket foreslås det å styrke DSB og SFTF med kapasitet og stillingsressurser til særskilt innsats for beredskap og sikkerhet i nordområdene. Forutsatt at Stortinget vedtar regjeringens forslag, vil DSB få oppdrag om å starte etableringen av samlingsstedet.

Kommunene i Øst-Finnmark har begrensede ressurser til å ivareta det systematiske arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap. Denne utfordringen har en større nasjonal sikkerhetspolitisk betydning i Øst-Finnmark enn i de fleste øvrige deler av landet. Regjeringen vil derfor sørge for å styrke det kommunale beredskapsarbeidet i kommunene i Øst-Finnmark. Denne styrkingen skal foruten å bidra til bedre beredskap i den enkelte kommune også bidra til bedre samarbeid på tvers av kommunene om beredskap, bedre samordningen av beredskapsarbeidet på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå og bidra til økt samarbeid på relevante områder med Finland og Sverige om beredskap i nordområdene.

Regjeringen vil også styrke DSBs arbeid med totalforsvar og oppfølging av Totalberedskapsmeldingen slik at direktoratet blir bedre i stand til å følge opp de økte forventningene som er til direktoratet på dette området, og for at direktoratet bedre skal kunne følge opp de oppdragene som regjeringen har gitt DSB om å særlig prioritere videreutvikling av totalforsvaret og styrket sivil motstandskraft i Troms og Finnmark

Flere sektorer, departementer og andre myndigheter har behov for å bygge kompetanse, kontakter og samarbeid i Øst-Finnmark. Dette gir grunnlag for videre innsats for bosetting, næringsutvikling, beredskap og sikkerhet i regionen. Økt tilstedeværelse fra statlige aktører, samt en styrking av ressurser til statsforvalteren og kommunene i regionen, vil bidra til å styrke kommunenes kompetanse og kapasitet for utvikling av regionen.

Regjeringen har derfor gitt alle departement oppdrag om å vurdere om det er ulike aktiviteter og oppgaver i egen sektor som med fordel kan gjennomføres ved det statlige samlingsstedet.