I områder med levekårsutfordringer overlapper segregering etter innvandrerbakgrunn, økonomi og sosiale forskjeller. I tillegg er det utfordringer med kriminalitet, som ungdomskriminalitet. Regjeringen er bekymret for at situasjonen skal forverre seg, med ytterligere segregering, marginalisering og utenforskap.

– Vi har ikke lykkes godt nok med integreringen når vi ser at innvandrere er overrepresentert blant arbeidsledige, blant dem som lever i lavinntekt og som bor i områder med levekårsutfordringer. Regjeringen ønsker nå å følge tettere med på utviklingen over tid og setter i gang arbeidet med å lage en monitor om segregering. Det skal gi bedre kunnskap om hvilke tiltak vi skal iverksette for å bekjempe ulikheten, sier arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng.  

Områdesatsinger  

Regjeringen har allerede styrket arbeidet med områdesatsinger med 68 millioner kroner siden 2021, fra 208 millioner til nærmere 276 millioner kroner i statsbudsjettet for 2026. Områdesatsinger i levekårsutsatte områder er et tiltak for å bedre bo- og nærmiljøene og tjenestetilbudet i byer og bydeler som trenger det mest. 

Mens det i Sverige og Danmark er laget indikatorer og årlige lister for å følge med på situasjonen i utsatte områder, har vi ikke tilsvarende i Norge. Det gjør regjeringen nå noe med.

– Det er ikke bra at vi som samfunn har for mange segregerte boområder, hvor man ikke er i kontakt med andre som er ulik en selv. Vi må blande oss, det er det som er integrering, sier Stenseng.  

Politikk basert på kunnskap

Nylig mottok Arbeids- og inkluderingsdepartementet en kunnskapsoppsummering fra Fafo, om parallellsamfunn, utsatte områder og boligsegregering i Skandinavia. Fafos rapport viser at de tre skandinaviske landene er veldig ulike. Segregeringen ser ulik ut, og det gjør også boligpolitikken og skolepolitikken. De skandinaviske landene har ulike utfordringer og en rekke ulike måter å håndtere problemene på.

Fafo peker på fire hovedkategorier av tiltak: områdesatsinger, tiltak i barnehage/skole, inkluderende fritidstiltak og kriminalitetsbekjempelse. Forskningen finner at boligsegregeringen, det at like bor nær like, er økende i Norge. Forskning viser også at segregerte byområder kan bidra til å forsterke sosial ulikhet og utenforskap.

– Vi tar utfordringene på alvor og møte dem med tiltak basert på kunnskap, aldri naivitet og antakelser. Det skal være trygt og godt å bo i hele landet, hvor adressen ikke er avgjørende for hvordan det går i resten av livet. Vi må legge til rette for at alle innbyggere i landet vårt kan delta i arbeids- og samfunnsliv, og slik møte andre som er ulike en selv. For å oppnå det må vi følge utviklingen over tid, og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) vil gå i gang med å utarbeide en nasjonal monitor om segregering som kan gi oss bedre grunnlag for å sette inn riktige tiltak, sier Stenseng.