Regjeringen vil lovfeste generell bevæpning av politiet
Pressemelding | Dato: 27.03.2026 | Justis- og beredskapsdepartementet
Ap-regjeringen fremmer i dag forslag til endringer i politilovens bestemmelse om generell bevæpning av politiet. Fra å være en hjemmel for Politidirektoratet til å beslutte generell bevæpning, foreslås det nå at ordningen med generell bevæpning lovfestes.
– Kriminaliteten har endret seg, og politiet har vært tydelig på at de ønsker generell bevæpning. Derfor fikk Politidirektoratet i fjor sommer hjemmel til selv å innføre generell bevæpning. Etter å ha gjennomført en høring av hvordan dette bør reguleres, foreslår regjeringen enkelte justeringer i lovbestemmelsen, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen.
Det har vært en negativ utvikling i trusselbildet de siste årene, og trusselnivået har over tid samlet sett vært høyere. Generell bevæpning gjør politiet bedre i stand til å respondere raskere på alvorlige og uventede hendelser for å redde liv.
– Generell bevæpning handler også om sikkerheten til politifolk på jobb. Politifolk går på jobb for å trygge Norge og oss som bor her, vel vitende om risikoen det innebærer. Det har derfor vært viktig for Ap-regjeringen å få dette på plass, sier Aas-Hansen.
Hun understreker at norsk politi fortsatt skal kunne utføre oppdrag ubevæpnet, for eksempel i møte med barn. Slike oppdrag kan for eksempel være polititjeneste rettet mot barn og unge, som skolebesøk og forebyggende oppdrag, vakthold på sykehus, kontakt med pårørende eller der tjenestepersoner vitner i retten.
Det er politiet på taktisk og operasjonelt nivå som på bakgrunn av risikovurderinger og informasjon om det enkelte oppdrag bør vurdere om oppdraget kan eller bør utføres uten bevæpning. Det foreslås derfor at Politidirektoratet skal gi bestemmelser om tjenestetyper og oppdrag som kan utføres ubevæpnet. Politidirektoratet skal ifølge forslaget gi nærmere bestemmelser om omfanget av bevæpningen, herunder om tjenestetyper og oppdrag som kan eller bør utføres ubevæpnet.
– Dagens forslag endrer ikke reglene om når skytevåpen skal brukes, og det skal fremdeles bare brukes når det er absolutt nødvendig og andre tiltak ikke er tilstrekkelig. Bruk av våpen i tjeneste er, og skal være, godt dokumentert av politiet. Politidirektoratet har allerede satt ut et forskningsoppdrag som blant annet ser på hvordan generell bevæpning blir praktisert, og etter fem års tid ønsker vi å evaluere erfaringene etter innføringen. Dette kan gi grunnlag for eventuelle justeringer, sier Aas-Hansen.
Før 1. juli 2025 var norsk politi i utgangspunktet ikke bevæpnet. Regjeringen fremmet i mai 2025 et lovforslag som åpnet for rask innføring av generell bevæpning av politiet, som Stortinget sluttet seg til. Lovendringen ga Politidirektoratet myndighet til å beslutte at politiet skal være bevæpnet i daglig tjeneste og til å fastsette bestemmelser om omfanget av bevæpningen. Lovendringen trådte i kraft 20. juni 2025, og Politidirektoratet besluttet å innføre generell bevæpning fra 1. juli i samme år.
Lovendringene i 2025 hadde ikke vært på høring. Det er nå gjennomført en høring, som er noe av bakgrunnen for justeringene som foreslås.
– Bekjempelse av kriminalitet er en del av regjeringens plan for Norge. Politiet er styrket. Med Arbeiderparti-regjeringens budsjett har politiet et totalt driftsbudsjett på om lag 27 milliarder kroner, en økning på 31 prosent siden, 2021, sier Aas-Hansen.
27. mars 2026 fremmet regjeringen et lovforslag om generell bevæpning av politiet. Lovforslaget bygger på departementets høringsnotat fra 24.oktober 2025, som hadde høringsfrist 12. januar 2026.
Fra 1. juli 2025 har politiet vært generelt bevæpnet, innenfor rammer fastsett av Politidirektoratet.
Før 1. juli 2025 var norsk politi i utgangspunktet ikke bevæpnet med skytevåpen i tjenesten.
Politiet hadde en ordning med fremskutt lagring av våpen i tjenestekjøretøy.
- En- og tohåndsvåpen ble medbrakt og oppbevart i kjøretøyene.
- Våpen kunne tas frem etter beslutning om bevæpning.
Frem til lovendringen i 2025 hadde politiet hjemmel til å bevæpne seg i fire situasjoner, jf. politiloven § 29 og våpeninstruksen § 3-2:
- Oppdragsbevæpning: For det konkrete oppdraget når situasjonen krever det. Denne hjemmelen vil fortsatt supplere bestemmelsen om generell bevæpning.
- Midlertidig bevæpning: For en periode på inntil tre måneder når trusselbildet tilsa det.
- Punktbevæpning: For å beskytte sårbare objekter i et ubegrenset tidsrom.
- Områdebevæpning: Ved patruljering mellom sårbare objekter hvor det allerede var besluttet punktbevæpning.