Historisk arkiv

Regjeringen vil styrke håndhevingen av konkurranseloven i dagligvarebransjen

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Nærings- og fiskeridepartementet

For at vi forbrukere skal få matvarer av høy kvalitet til lavest mulig pris er effektiv konkurranse i dagligvarebransjen helt avgjørende.

– Dagligvaremarkedet er så viktig for forbrukerne at vi må iverksette tiltak raskt, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen. – Begrenset konkurranse har store skadevirkninger, både i form av lite effektiv ressursbruk, høye priser og lite innovasjon.

Regjeringen vil derfor styrke håndhevingen av konkurranseloven i bransjen. Dette vil være et målrettet tiltak mot konkurransebegrensende atferd.

Styrket håndheving innebærer både at Konkurransetilsynet senker terskelen for hvilke saker som etterforskes i dagligvarebransjen, og at tilsynet kan drive mer omfattende markedsovervåking. Konkurransetilsynet har prioritert dagligvaremarkedet i flere år, og er for tiden i gang med omfattende analyser på oppdrag for regjeringen. Denne satsningen vil bygge videre på det arbeidet som allerede er i gang.

– For å få den effekten vi ønsker må vi prioritere arbeidet med dagligvarebransjen enda sterkere, og vi må sikre at Konkurransetilsynet har de ressursene de trenger, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen. – Vi jobber nå sammen med tilsynet for vurdere hva dette tiltaket vil kreve av økte ressurser.

– Mer omfattende markedsovervåking og etterforskning av flere mulige lovbrudd, vil kunne styrke konkurransen i dagligvarebransjen, sier konkurransedirektør Lars Sørgard. – Det er bedriftene selv som har ansvaret for at de opererer innenfor konkurranseloven, men økte ressurser til håndheving er viktig for å oppnå dette, sier Sørgard.

Konkurransetilsynet har den siste tiden brukt mye tid og ressurser på å innhente fakta om leverandørenes innkjøpspriser til dagligvaremarkedet. Vurdering av hvilke konsekvenser eventuelle forskjeller i innkjøpspriser har, vil være en prioritert oppgave for tilsynet framover.

Styrket håndheving av konkurranseloven er et av tiltakene i stortingsmeldingen om handelsnæringen.

  • Varehandelen er den største sysselsetteren i privat næringsliv og sysselsetter rundt 376 000 personer i Norge (2017), tilsvarende rundt 302 000 årsverk. Som andel av årsverk i Fastlands-Norge, utgjør dette 13 pst.
  • Næringen består av 72 100 virksomheter. Det vil si at 1 av 8 virksomheter i Norge er i handelsnæringen.
  • Handelsnæringens bidrag til norsk verdiskaping var i 2017 på rundt 240 mrd. kroner, og den er dermed den største tjenesteytende næringen i privat sektor. Næringen bidrar til rundt 10 pst. av den totale verdiskapingen i Fastlands-Norge.
  • Varehandelens betydning for verdiskapingen og sysselsettingen i norsk økonomi er redusert. Mens varehandelens bidrag til BNP var på 13 pst. i 1990, var dette redusert til 10 pst. i 2017. I 1990 arbeidet rundt 15 pst. av de sysselsatte i Fastlands-Norge innenfor varehandelen. I 2017 var dette tallet 13 pst.
  • Dagligvare er den største bransjen innenfor detaljhandelen. NorgesGruppen hadde i 2017 en markedsandel på 43,1 pst., Coop 29,7 pst., REMA 23,4 pst. og Bunnpris 3,8 pst.
  • Fra 1990 og frem til 2017 har verdiskapingen innenfor varehandelen nesten tredoblet seg.
  • Produktivitetsutviklingen i varehandelen har gjennomgående vært høyere enn gjennomsnittet i norsk næringsliv siden 1970-årene. Næringen har dermed vært en viktig bidragsyter til produktivitetsveksten i norsk økonomi de siste tiårene.
  • Varehandelen gjennomgikk en kraftig restrukturering på 1990-tallet. Hardere konkurranse, kjededannelse og franchisedrift, økt bruk av IKT og avvikling av småbutikker til fordel for store kjøpesentre bidro til sterk produktivitetsvekst.
  • Ifølge SBB har 77 pst. av befolkningen handlet på nett de siste 12 månedene (2018). Flest netthandlere er i aldersgruppen 25–44 år.
  • Verdien av husholdningenes netthandel fra utlandet er av SSB anslått til om lag 22 mrd. kroner i 2017. Kjøp av varer under grensen for deklarering (350-kronersgrensen) utgjorde 11,2 mrd. kroner i 2015. Anslaget øker til 18,4 mrd. kroner i 2017.
  • En indikator på veksten i netthandelen er den kraftige økningen i pakker som fraktes, først og fremst på vei til kundene, men også som returer fra kundene. Hver tiende nordiske nettkunde returnerer minst én vare per måned.
  • De siste årene har det vært en utvikling der stadig flere kjedebutikker har nettbutikker. I 2018 hadde 68 pst. av alle kjedene fysiske butikker og nettbutikker.
  • Kina har hatt en sterk vekst i konsumet de siste årene og et voksende marked for handelsnæringen. I 2018 hadde Alibaba 500 mill. årlige brukere på sine plattformer og 420 mill. årlig brukere av betalingsløsningen Alipay. Selskapet forventer at om lag 50 pst. av alt internettsalg i verden vil skje i Kina i 2019.