Kjære alle sammen,

Tusen takk for invitasjonen.

Det er veldig hyggelig – og på tide – å få delta på årsmøtet deres.

Jeg ønsker å ta opp flere viktige saker. Men før jeg går inn på dem, vil jeg starte med å si noen ord om situasjonen i verden.

For vi lever i en krevende tid.

Geopolitiske spenninger øker, konfliktnivået er høyt, og utviklingen på flere områder beveger seg i en retning som gir grunn til bekymring.

Det påvirker oss alle – også her hjemme.

Selv om Norge fortsatt er et trygt og stabilt land, merker vi ringvirkningene av en mer urolig verden: I økonomien og i vår sikkerhetssituasjon.

*

Samtidig står vi nå i et år med betydelige kvotekutt i flere av våre viktigste bestander.

Havforskningsinstituttets ressursoversikt viser at flere bestander er på et historisk lavt nivå.

Flere fiskeslag er under press.

Dette merkes tydelig – både for fiskerne og for industrien på land.

*

Makrellkvoten er kraftig redusert, og vi har også hatt reduksjon i kolmulekvoten.

Når det gjelder kolmule, hadde vi en betydelig kvoteøkning fra 2024 til 2025, så en nedgang i totalkvoten var derfor forventet.

Det er samtidig viktig å understreke at kolmulebestanden, til tross for denne reduksjonen, fortsatt er i god forfatning.

*

Men det finnes også lyspunkter.

Norsk vårgytende sild er i god utvikling.

I år har totalkvoten økt med hele 33 prosent sammenlignet med i fjor.

Også snøkrabbebestanden har hatt en svært positiv utvikling.

Bestandene øker, og kvoten er nesten doblet på fem år.

Det er gledelig å se – særlig når så mange andre viktige bestander går ned.

Men tildelingen av årets snøkrabbetillatelser har skapt stor debatt – av flere grunner.

Ett forhold som har fått stor oppmerksomhet, er de høye kvoteverdiene knyttet til tillatelsene.

Jeg har stor forståelse for at mange reagerer på at private aktører har lov til å avtale høye priser for tillatelser de har mottatt gratis fra staten. Men dette er faktisk forankret i deltakerloven som Stortinget har vedtatt.

Jeg har likevel bedt Nofima foreta en gjennomgang av omsetteligheten i lukkede fiskerier, for å få et bedre kunnskapsgrunnlag til å vurdere eventuelle forbedringer i systemet for omsettelighet av kvoter.

Et annet forhold som har vakt mye oppmerksomhet, er medieoppslag om at enkelte tillatelser kan være gitt på feilaktig faktagrunnlag.

Fiskeridirektoratet undersøker nå disse påstandene.

Dette dreier seg om enkeltsaker, og av hensyn til saksbehandlingen kan jeg ikke gå nærmere inn på disse forholdene.

*

Jeg er veldig glad for at vi fikk på plass en makrellavtale med Storbritannia, Færøyene og Island like før jul.

Avtalen bidrar til å begrense fisket på makrell, og dermed redusere fiskepresset over tid.

Målet står fast: Å få med de gjenværende kyststatene – EU og Grønland – i en helhetlig avtale. 

Konsultasjonene er allerede i gang.

I realiteten er det gjenværende gapet svært lite, og dersom alle parter, særlig EU, viser tilstrekkelig fleksibilitet, bør det være mulig å komme frem til en helhetlig avtale hvor alle parter er med.

Samtidig må vi adressere elefanten i rommet: Russland.

De har ensidig fastsatt kvoter som utgjør hele 20 prosent av totalkvoten – til tross for at de ikke er en kyststat.

Situasjonen er alvorlig og gir grunn til bekymring både for forvaltningen og for næringen.

Vi ignorer ikke denne problemstillingen, men vi har valgt å prioritere forhold vi faktisk kan påvirke.

Når det gjelder Russland, har vi dessverre svært begrensede virkemidler.

*

Denne situasjonen er del av en større uenighet om hvordan felles bestander skal forvaltes.

Vi har fortsatt ikke fått på plass helhetlige kyststatsavtaler for fordelingen av nvg-sild og kolmule.

Samtidig har det vært fremgang i forhandlingene, særlig når det gjelder nvg-sild.

Da Norge og Færøyene inngikk en kyststatsavtale om nvg-sild i desember 2024, tok vi et betydelig felles ansvar for å redusere overfiske.

I 2025 lå det samlede fisket på nvg-sild på om lag 104 prosent av avtalt nivå.

Norge vil fortsette å bygge videre på de avtalene vi har, og på det forbedrede samarbeidsklimaet som også bilaterale avtaler bidrar til i disse forhandlingene.

*

For kolmule har utviklingen vært dårligere, og det gjenstår fortsatt mye arbeid.

EU og Færøyene har lagt frem forslag til fordeling som er svært ugunstige for Norge, og som i praksis innebærer en betydelig reduksjon i Norges andel dersom deres ambisjoner skal innfris.

Norge har tatt en rekke initiativ i forhandlingene, og dette arbeidet vil vi fortsette.

Målet er fortsatt å oppnå en helhetlig og rettferdig avtale om fordeling.

Den norske forhandlingsledelsen har stor nytte av næringens råd og kompetanse i de pelagiske fiskeriforhandlingene, og dette gode samarbeidet er det viktig å ta vare på.

*

Departementet arbeider kontinuerlig med oppfølgingen av kvotemeldingen.

Enkelte vedtak er allerede fulgt opp gjennom fastsettelse av forskrift og implementering i regelverket.

Andre er under arbeid, mens noen vedtak vil kreve mer tid før de kan følges opp fullt ut.

Fra i år er det innført en ID-kvoteordning for den minste flåten i de pelagiske fiskeriene – makrell, norsk vårgytende sild og nordsjøsild.

Ordningen vil bidra til økt lønnsomhet og større fleksibilitet i en krevende tid for aktørene i denne delen av flåten.

*

Videre har departementet bedt Fiskeridirektoratet gjennomføre en høring av en ny forskrift om fordeling av strukturgevinst, herunder spørsmål knyttet til kvotetak og eierkonsentrasjon.

Forslaget ble sendt på høring 26. mars (i år), med frist 26. juni, og det tas sikte på å fastsette regelverket før de første strukturkvotene utløper ved årsskiftet.

Strukturkvoter utgjør om lag halvparten av kvotegrunnlaget i de viktigste fiskeriene, og en avklaring er derfor viktig.

Departementet har også bedt Fiskeridirektoratet om å gjennomføre en høring av leiefartøyordningen for nybygg, i tråd med Stortingets vedtak.

Det tas sikte på at eventuelle endringer kan gjennomføres på nyåret 2027.

*

Så har Stortinget vedtatt å midlertidig avvikle CO₂-avgiften på mineralolje blant annet for fiske.

I perioden 1. april til 1. september settes avgiften til null for fiske i fjerne farvann, samt mellomsatsen for fiske i både nære og fjerne farvann.

For fiske i nære farvann finnes det i dag ingen egne avgrensninger i regelverket for CO2-avgiften.

Endringen for dette bruksområdet krever derfor justeringer i gjeldene regelverk, som det ikke var mulig å få på plass innen 1. april.

Når det gjelder avgiftsendringer for innenriks kvoteplikt og ikke-kvotepliktig sjøfart, autodiesel og anleggsdiesel, reiser dette statsstøtterettslige spørsmål etter ESA-regelverket som må avklares.

Regjeringen har varslet at dersom slike avgiftslettelser innføres før disse avklaringene er på plass, og senere vurderes som ulovlig statsstøtte, kan virksomhetene bli pålagt å tilbakebetale støtten.

*

I desember la statsministeren fram «Regjeringens plan for Norge».

Ett av hovedmålene er å styrke konkurransekraften i norsk næringsliv – også i sjømatnæringen.

For å nå disse målene jobber vi langs seks spor og de fleste påvirker villfisknæringen.

Det første sporet handler om å bedre kvaliteten og verdien på det vi høster.

Vi etablerer nå en ekspertgruppe med representanter fra ulike deler av næringen. De skal gi råd og foreslå tiltak som kan løfte kvaliteten på råstoffet.

God kvalitet betyr flere muligheter – bedre priser, høyere verdiskaping og bedre utnyttelse av ressursene.

Kvalitetsarbeidet starter før fisken tas ombord, fortsetter i håndteringen på kaia – og varer helt til maten står på bordet, ofte langt utenfor Norge.

Derfor må vi styrke relevant kompetanse, utvikle gode standarder og sørge for at kvalitet faktisk lønner seg i hele verdikjeden.

*

Det andre sporet handler om å videreutvikle markedsplassen for fisk - førstehåndsomsetningen.

Fiskesalslagslova har røtter tilbake til 1930-tallet, i en tid der salgslagene var avgjørende for å balansere makten mellom fattige fiskere og kapitalsterke aktører på land.

Siden den gang har mye endret seg.

I dag er fiskeriene lønnsomme, mens landindustrien – særlig den tradisjonelle hvitfisk- og filetindustrien – ofte sliter med marginene.

For å bedre forstå hvordan dagens system fungerer, har departementet gjennomført en etterkontroll av fiskesalglagsloven.

Den viser at systemet fungerer godt på mange områder, men at det også finnes utfordringer – både i lovverket og i måten det praktiseres på.

Blant annet tolkes regelverket ulikt mellom salgslagene – særlig når det gjelder organiseringen av markedsplassen og forståelsen av lovens formål.

Nå går vi gjennom høringsinnspillene, og jeg vil komme tilbake til den videre prosessen når den er klar.

Måler er tydelig:

Å sikre bedre konkurranse om råstoffet, øke legitimiteten i systemet, og styrke samfunnskontrakten mellom hav og land.

Dette forutsetter én ting: En markedsplass som fungerer godt – for hele verdikjeden.

*

Det tredje sporet handler om å øke sjømatkonsumet.

For vi må snu den negative trenden.

Sjømatforbruket i Norge har gått ned over tid, og pris er en viktig del av forklaringen.

Når økonomien strammer seg til, velger folk annerledes.

Sånn er det.

Men bildet er mer sammensatt enn som så.

Her handler det også om produkter, matvaner og tilgjengelighet.

Vi må gjøre det enklere – og mer attraktivt –å velge sjømat.

Derfor etablerer vi et nytt sjømatnettverk på tvers av verdikjeden, med ett tydelig mål:

Å øke sjømatkonsumet i tråd med kostrådene, og få flere til å velge de gode, sunne produktene vi har i Norge.

Jeg ønsker å særlig å få til tre ting:

  • En mer samlet innsats i hele verdikjeden.
  • Bedre forståelse av hva som hindrer folk i å spise mer sjømat.
  • Nye og konkrete tiltak som gjør sjømat mer tilgjengelig – både i pris, form og tilbud.

Og jeg vil ha innspill. Fra næringen, fra forskningen, fra organisasjoner – og fra alle som har gode ideer til hvordan vi kan spise mer av den fantastiske sjømaten vi produserer.

*

Mot slutten av fjoråret satt vi i gang det fjerde sporet – en gjennomgang av pliktsystemet. 

Dagens ordning fungerer ikke godt nok.

Derfor har vi oppnevnt et partssammensatt utvalg som skal foreslå forbedringer.

Målet er klart: å sikre stabil tilgang på råstoff til industrien, og økt aktivitet i kystsamfunnene.

*

Det femte sporet handler om innføring av nye og mer presise veiesystemer.

Dette er et viktig løft for ressurskontrollen.

Automatiske vekter og veiesystemer vil gi bedre dokumentasjon og bidra til like konkurransevilkår i næringen.

Den pelagiske industrien har allerede automatiske vekter, men får nå skjerpede krav til rapportering av veiedata og til loggføring av alle hendelser som kan påvirke veieresultatet.

Vi vurderer også å innføre krav om kameraovervåkning på kaia for å sikre at det blir riktig registrering av fangstene som landes.  

Slike tiltak vil ikke bare styrke kontrollen og komme næringen som helhet til gode, men også bidra til at den enkelte fisker får riktige og etterprøvbare tall på seddelen.

*

Det sjette og siste sporet handler om reguleringer som kan styrke industrien

Vi vil at de årlige fiskerireguleringene i større grad skal ta hensyn til industriens behov.

Ordningen for levendelevering av snøkrabbe er ett eksempel – den gir nå gode ringvirkninger for industrien på land.

*

Alt dette handler om én ting:

Å styrke samfunnskontrakten mellom hav og land.

Det handler om fremtidstro.

Om bosetting.

Om næringer som skaper verdier og muligheter – i hele landet.

*

Norsk sjømat står sterkt internasjonalt – også i urolige tider.

Derfor er handelspolitikken viktig.

I fjor inngikk Norge og de andre EFTA-landene avtaler med Thailand, Malaysia og Mercosur. Og handelsavtalen med India trådte i kraft i oktober.

Dette er store markeder, med stort potensial.

Nå må vi holde trykket oppe.

Vi må fortsette å bygge relasjoner og sørge for at norsk sjømat står like sterkt i årene som kommer.

*

Sjømatrådet gjør et viktig arbeid for å markedsføre norsk sjømat – både her hjemme og ute i verden.

Jeg er svært fornøyd med Sjømatrådets innsats.

De holder sjømatnæringen oppdatert i disse turbulente tider, og jeg opplever at sjømatnæringen er veldig fornøyd med den jobben de gjør.

Departementet vurderer nivået på markedsavgiften med jevne mellomrom, noe som kan bety av avgiften kan justeres både opp og ned – alt etter situasjonen i næringen.

Før påske nedjusterte vi markedsavgiften for pelagiske arter fra 0,5 til 0,3 prosent. Dette trer i kraft fra 1. juni.

Som en følge av dette får bedrifter en avgiftslette, som jeg håper kan avhjelpe situasjonen næringen står i.

Men det betyr også at Sjømatrådet må nedjustere aktivitetene for denne sektoren.

*

Kjære alle sammen,

Norsk sjømatnæring er en av våre viktigste framtidsnæringer.

Den skaper arbeidsplasser, bygger lokalsamfunn og gir verden mat av høy kvalitet.

Men den trenger forutsigbarhet, ansvarlighet og langsiktighet.

Vi står midt i store utfordringer – men også store muligheter.

Og én ting er sikkert:
Vi skal gjennom dette sammen.

Regjeringen vil være en partner som lytter, handler og står opp for dere – i gode tider og i krevende tider.

Takk for arbeidet dere gjør. Og takk for oppmerksomheten.

***