Mer enn 90 prosent av eksporten av alt forsvarsmateriell og flerbruksvarer til militær sluttbruk gikk i 2025 til Nato-land og andre europeiske land. USA var den største mottakeren av forsvarsmateriell fra Norge, med en samlet verdi på om lag 5 milliarder kroner mot 3,5 milliarder kroner i 2024. Det er særlig eksporten av våpen og ammunisjon (A-materiell) til allierte, Ukraina, andre europeiske og nærstående land som har økt. Det viser at eksporten og etterspørselen etter norsk forsvarsmateriell fortsetter å øke og reflekterer den skjerpede sikkerhetspolitiske situasjonen.

Regjeringen har det siste året innført flere tiltak for å styrke norsk forsvarsindustri, som ledd i vår politikk med å støtte Ukraina i deres legitime forsvarskamp. Ved å styrke forsvarsindustrien styrker vi også vår egen og allierte lands sikkerhet og forsvarsevne.

Denne meldingen er den første som legges fram etter at Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner (DEKSA) har presentert sin egen årsrapport. Meldingen gir en utfyllende og aktualisert redegjørelse for eksporten av forsvarsmateriell og flerbruksvarer til militær sluttbruk og UDs arbeid på eksportkontrollfeltet. Meldingen omtaler forskriftsendringene som ble gjort i 2025 for å tydeliggjøre kontrollen med teknologioverføring og hvordan den sikkerhetspolitiske situasjonen påvirker eksportkontrollen. Meldingen redegjør også for eksporten av lisenspliktig forsvarsmateriell til Ukraina, det internasjonale samarbeidet om eksportkontroll, og UDs ansvar for og arbeid med politikk og regelverk på dette området. 

Hovedtall for eksporten i 2025:

  • Samlet eksport: ca. 21,3 milliarder kroner (opp fra 16,2 milliarder i 2024)
  • A-materiell (våpen og ammunisjon): ca. 15,5 milliarder kroner
  • B-materiell (annet militært utstyr): ca. 3,5 milliarder kroner
  • Flerbruksvarer til militær bruk (f.eks. sensorer, kommunikasjonsutstyr): ca. 758 millioner kroner
  • Eksport av tjenester, reparasjoner, teknologioverføring og formidling: ca. 1,5 milliarder kroner